Alt om bryllupet til William og Kate!

Bryllupet har gått til hodet på enkelte

William og Kate har giftet seg! Men det var såvidt noen fikk det med seg, for Dronning Sonja stjal rampelyset med sitt hvite antrekk.

minMotes Silje Pedersen var hvertfall svært bekymret. Et såpass hvitt antrekk kan sette bruden i bakgrunnen, mener Pedersen. La oss være ærlige. Til tross for lik farge på antrekket, så tipper jeg de fleste under 90 synes det gikk helt greit å skille Dronning Sonja og bruden.

Og det var alt vi hadde fra vår utsendte korrespondent i London. Skulle du mot all formodning savne noe etter å ha lest vår fyldige dekning av bryllupet, så har jeg hørt ubekreftede rykter om at det er en eller to artikler om temaet i dagens aviser.

Relaterte artikler: Dronning Sonjas antrekk vekket oppsikt(vg)
Foto: PA Photos

Mann (33) visste ikke at han var død

Geir Fosse (1978-2009) har skrumpet litt sammen etter sin død, men er forøvrig i fin form

Frp-medlemmet Geir Fosse (33) stusset litt over at Frp plutselig hadde sluttet å kalle ham inn til møter og sende protokoller. Hadde de kanskje rett og slett sluttet å ha møter?


Nei, problemet var nok verre enn som så. Etter at Geir Fosse googlet seg selv i påsken, fant han etterhvert ut at han rett og slett var død. Dermed hadde Frp naturlig nok erstattet ham med en annen vararepresentant. Moren til Geir Fosse sier at dette forklarer både det ene og det andre. "Geir har jo ikke luktet spesielt godt i det siste, og etter å ha vært død i to år har han et utseende bare en mor kan elske," sier Mor Fosse i en uttalelse til Rogaland avis. Hun kan forøvrig informere om at hun ikke kommer til å stemme Frp ved neste valg. Ikke bare kastet de ut sønnen hennes, de sendte ikke engang kondolanser. Hun etterlyser forøvrig bedre informasjon fra kirke og helsemyndigheter når nær familie avgår med døden. Hun påpeker avslutningsvis at de i det minste burde informere den avdøde, slik at han slipper å henge rundt i all evighet.

Geir Fosse selv synes hele saken er pinlig, spesielt siden han har fortsatt å jobbe i den lokale Prix-butikken. Hva de ansatte, og ikke minst kundene har trodd er jo ikke godt å si. "Her har jeg gått rundt og vært en død frukt- og grøntansvarlig siden 2009. Man kan si mye rart om lik, men spesielt hygieniske er de jo ikke," konkluderer forhenværende Fosse fortvilet. Han vil jo ikke skape trøbbel for sin svært tolerante arbeidsgiver. Vi slår av en prat med en kunde av butikken, og han tar umiddelbart Geir i forsvar. "Det er så mye fordommer i dagens samfunn! Geir er en super type, det har han alltid vært. At han er død skremmer ikke oss!"

Frp melder på sin side at de har fulgt alle sine regler og rutiner for denne type situasjoner, og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Ordførerkandidat Tore B. Kallevig sier i en kort kommentar at det er ren rutine å bytte ut døde medlemmer. Forøvrig ønsker han helst å legge hele saken død. Siv Jensen var ikke tilgjengelig for kommentar.

Foto: Privat
Relatert artikkel: Ryktene om min død er svært overdrevet(vg), Jeg kunne ikke tro hva jeg leste (db)

Påskenyheter

Silkeføre!

Påsken nærmer seg slutten, og vi spaserer en runde innom de største nettavisene på leting etter påskeegg. Og snø.

En av nyhetene det frister å forbigå i stillhet, er Aftenpostens artikkel som informerer fortvilte godtemonser om at smågodt inneholder grisehud og knuste insekter. Jeg tenker jo umiddelbart at hva er vel litt grisehud og insekter blant venner? Proteinrikt og naturlig! Jeg stiller som sannhetsvitne og bekrefter herved at det ikke er farlig å spise insekter. Jeg svelget en humle på motorsykkel en gang, fikk ikke kreft eller noe! En humle på motorsykkel? Det skulle jeg likt og sett, tenker du vel. Moroklumpen.

I Dagbladet får vi vite at nordmenn har mest fri, samtidig som norske kvinner bruker minst tid på husarbeid. I følge artikkelen bruker norske kvinner i snitt 215 minutter om dagen på ulønnet arbeid? Say what? Denne artikkelen må du vise dama. Så kan du si sånn "Siden du er så snill og søt, så skal jeg la deg slippe unna med to timer husarbeid om dagen, det er halvannen time mindre enn snittet!"  Og dama bare "Talk to the hand" og kommanderer deg til å støvsuge. Likestilling. Fnys.

Til slutt får vi vel sjekke ut VG. Her får vi vite at påsketrafikken er avlyst. Det var jo som pokker. På vei ned fra påskefjellet blir du møtt av Onkel som står midt i veien og ber deg snu. "Sorry, trafikken er avlyst i dag. Du må nok kjøre tilbake til hytta!" Og du bare trafikken avlyst? Den var ny. Jaja, vi må vel dra tilbake på hytta da. Ungene har jo spist opp alle de knuste insektene vi hadde med oss i påskeeggene - men på den annen side har all snøen smeltet, så kanskje vi finner noen maur vi kan spise.

Relaterte artikler: Grisehud og knuste insekter (ap), Nordmenn har mest fri (db), Påsketrafikken er avlyst (vg)
Foto: Scanpix

Det var en gang en fengselsfugl

Mor og fire barn er funnet begravd i Frankrike. Familien har vært savnet siden tidlig i april, og faren er fortsatt savnet. Faren har ingen kriminell forhistorie, men er nå ettersøkt av politiet.

Det er mange familietragedier for tiden, men jeg har en viss forståelse for at forsømte ektemenn velger å ta livet av hele familien sin. Det skal lite til før du tipper over i en stresset hverdag. Ufyselige tenåringer som bulker Porschen din, eller udugelige koner som har glemt middagen for tredje kveld på rad. Etter å ha ryddet opp i familieproblemene havner man typisk i fengsel, og det løser jo opp i det meste.

Innenfor murene får man mat til faste tider hver dag, så man slipper å erge seg over at den ikke er på bordet i tide. At noen spytter i maten og at den er kald, det er jo man allerede vant til hjemmefra. I hjemmets lune vrede var det naturligvis også kronisk sexmangel, mens i fengslet er det aldri mangel på kake! Det kan riktignok ta litt tid før man knekker koden for hvordan man inviterer til samkvem. Men første gang man dusjer, glipper såpen (svupp!) og bøyer seg ned for å hente den, kommer det plutselig en tilsvarende lyd bak deg (svupp! svuppsvuppsvuppsvupp!). Det skal sies at det går mye i homsesex, men det har jo noen positive bieffekter. Eksempelvis blir du raskt en ekspert i lydløs fising, noe som unektelig er praktisk når man oppholder seg i tomannsrom 23 timer i døgnet.

I fengsel får man raskt et nytt perspektiv på livet. Hvis man ikke har blitt stukket i hjel med en plastgaffel i løpet av dagen, kan man konkludere med at det har vært en god dag. Fengsel er egentlig en forbedringsanstalt, og et av målene for oppholdet er jo at man skal bygge opp et eget instinkt for rett og galt. Dette lærer man seg raskt i moderne fengsler. Hvis to meter høye folk med tatoveringer sier sånn "Du sitter på plassen min", så har de eksempelvis alltid rett.

Ellers er det jo mye greie folk i fengselet, og oppfører man seg bra kan man komme på godfot med de ansatte også. Spiller man sine kort riktig kan man lure til seg noen ekstra goder. Men det gjelder å ikke bli så fortrolig at man røper for mye da.

"Heisann Insatt #3911, jeg ser du møysommelig risser inn en strek i veggen for hver dag du har sittet inne. Siden du har vært så grei i det siste så har jeg med et kritt, slik at det blir litt enklere for deg!"

"Tusen takk fangevokter, men jeg har allerede denne flotte skjeen som jeg bruker til å risse inn dagene i veggen med. Hvorfor den er så slitt sier du? Det er i hvertfall ikke fordi jeg bruker den til å grave et rømningshull under sengen min som jeg har brukt fire år på, og som nå bare er to meter unna fengselsmurene. Det skulle tatt seg ut! Hehehehe.. he."

"Sier du det. Det var jo.. bra. Har jeg forresten nevnt at du skal bytte til en ny og finere celle i dag?"

"...!"

Relatert artikkel: Mor og fire barn funnet drept i Frankrike (vg)

Grete Waitz innfører joggesko i himmelen

Grete Waitz tapte mot kreften 19.04.2011, 57 år gammel

Her kommer en kort nyhetsoppdatering før påsken setter inn for alvor. Vi tar turen utenriks til Asia, og sender våre kondolanser til de etterlatte etter Grete Waitz. 


Siden jeg flere ganger har klaget over oppkonstruerte tøyseord i avisene den siste tiden, så får jeg vel holde meg for god til å si hva jeg synes om journalister som skriver ord som "dansebananas" i riksdekkende media (de burde henges opp ned etter bjellene fra slottsbalkongen på 17.mai mens forbipasserende barnetog utstyres med blåserør og blåser erter på dem til de dør).

La oss heller snakke om noe koselig. F.eks har vi en gladnyhet fra Kino, unnskyld, Kina. Mens vi her hjemme må sitte og pine oss gjennom Skrik 4 og folk som vanner elefanter, så kan kinosetene, eh, kineserne kose seg med pornofilm i 3D på kino! Jeg trodde de var litt sånn kjipe og konservative i Kina, men det var tydeligvis helt feil. Hvis de bare slutter å spise hund også nå, så blir de offisielt et Kult Land.

Ellers har Grete Waitz løpt opp trappen til himmelen (det ble naturligvis verdensrekord). Grete forandret verden vår littegrann, og sånne personer slutter ikke med det selv om de flytter opp en etasje. Jeg er sikker på at hun arrangerer maraton as we speak, og alle disiplene og englene og hvem nå som er der oppe sliter fælt med å holde følge i de lange kjortlene sine. Og Grete bare se her, dette funker mye bedre! og viser frem løpeskoene sine til Jesus, som klør seg i hodet med en skeptisk mine og ser lett forvirret ned på sandalene sine.

Takk for følget Grete, fotavtrykkene dine forsvinner aldri. Mine dypeste kondolanser til venner og familie.


Relaterte artikler: Kinesisk 3D-porno(vg), 430 hunder skulle slaktes(vg), Grete Waitz er død (db), Grete Waitz er død (vg)
Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpix

Brødkastebeskyldning (Å anklage noen for å kaste loff)

Erik F. Hansen ble såret av ondsinnede brødkastebeskyldninger!

I dag blir det litt smuler fra medienes koldtbord av herlige, oppsiktsvekkende nyheter. Et lite knippe av de aller, aller viktigste nyhetene i dagens aviser. En blomsterbukett av journalistiske scoop. Pulitzerprisen neste! Eller noe sånt. 

Vi begynner med huggormpåske! Nok et nytt og spennende ord i tråd med sneglegrep og askefast, som utgiverne av Norsk Ordbok river seg i håret over. De har akkurat trykket opp ny versjon  av ordboka etter at VG fant på "sneglegrep" forrige dagen, og så allerede NESTE DAG kommer de med "huggormpåske". Ansvarlig utgiver for ordboka sitter i øyeblikket og gråter sine bitre tårer etter at han fikk nyss om at VG skal gi ut en helsides artikkel om "engangsgrilllørdag" hvis det blir sol i morgen. At ordet inneholdt trippel konsonant hjalp vel neppe.

Så har vi jo nyheten om at den nye danske prinsen er døpt til Prins Ørevoks. Vincent Frederik Ørevoks Alexander, for å være pinlig nøyaktig. Det er jo koselig at de velger et litt sånn folkelig navn innimellom alle de fancy navnene. Fire fornavn er jo litt sånn Røa da, men. Der borte heter alle Alexander og en fire-fem navn til. Helst med x og c litt sånn inneklemt.

Også må vi jo nevne restaurantanmelder Erik Fossnes Hansen, som ble såret av brødkastebeskyldningene (pokker, nå må vi skrive ut ny utgave av ordboka IGJEN) til Aase Jacobsen. Du tenker nå bare på deg selv Erik. Greit nok at du ble såret, men hva med han du kastet brød på? Hvordan gikk det med han liksom? Det er ingen spøk å få en pose med rent mel i bakhodet.

Uansett, stakkars Aase fikk sparken som vinanmelder i VG etter episoden. Det var altså ikke hun som kastet brød på noen, hun fikk derimot sparken for å ha spredd et "ubekreftet rykte" om at Erik Fosnes Hansen kastet brød på en kelner. Oppsigelsesgrunnen fra VGs redaktør Torry Pedersen er ubetalelig: "Ifølge presseetikken skal man bevise det man skriver eller la være å sette ryktene på trykk. Man bruker ikke et uverifisert rykte for å beskrive en navngitt persons oppførsel på jobb."

Say what? Redaktøren i VG gir en av journalistene sparken for å ha trykket ubekreftet informasjon? Jeg kan ikke huske sist jeg så en artikkel i VG som ikke hadde "skal ha", "angivelig", "i følge" og lignende uttrykk i hver annen setning. Direkte oversatt fra journalisk (der begikk utgiveren for ordboka selvmord) betyr disse uttrykkene noe sånt som "dette har jeg hørt fra en som kjenner en som har hørt om en som er i slekt med naboen til fetteren til han jeg skriver om". Good one, Torry! Du må nok kalle inn resten av journalistene på teppet også, er jeg redd.

Relaterte artikler: Huggormpåske(vg), Prins Ørevoks (vg), Sparket pga påstander om brødkasting (db)
Foto: Anders Grønneberg

Ta sneglegrep på en journalist i dag

Snegl, snegl, sneeeegl

Viktig melding fra VG: Ta sneglegrep nå! Hva er sneglegrep spør du? Det er omtrent som kvelertak bare at du gjør det veeeeeldig saaaaakte. Du bare løper i saktefilm mot sneglen; Nåååå taaaar jeeeeeg deeeg, og sneglen bare ser seg tilbake over sneglehuset sitt og bare Nooooooo før han snegler avgårde i sneglefart. Og du etter. 


Hvis du ikke tar sneglegrep, så kan brunsneglen snegle rundt og legge hundrevis av egg i hagen din. Jeg tenker jo at det passer fint med masse egg i disse påsketider. Jeg trodde det var påskeharen som la eggene på denne tiden av året, men det var jo helt feil.

Jeg vet ikke om jeg har sagt det før, men det er altså slik at jeg irriterer meg grønn (grønn!!) på journalister som finner opp ord. Det er SVÆRT irriterende. Sneglegrep. Askefast. Dustejournalist. Den slags. Neida. Joda.

Ellers gir artikkelen noen nyttige tips i kampen mot sneglene. F.eks er det viktig å gjøre hagen så lite attraktiv for sneglene som mulig. Minst mulig fuktighet er visst viktig. Tør jeg foreslå å legge asfalt? Da kan man selge gressklipperen også. Her i sentrum hvor jeg bor, er det stort sett bare asfalt. Er vi plaget av snegler? Nei, det er vi ikke. Hvis de ikke løper unna og gjemmer seg hver gang jeg kommer da. De bare sneeeeeeegl, sneeeeegl bortover, men så når de ser meg så bare løfter de huset opp over knærne og bare sneglsneglsnegl ut av syne i en fryktelig fart.


Til slutt er det viktig å presisere at brunsneglen nå vil ha seg frabedt å bli kalt mordersnegle (noe alle aviser gjorde i hele fjor). I følge forskere(!) er dette nemlig misvisende, de har funnet ut at sneglene  hverken dreper snegler eller folk. Det var riktignok ett tvilstilfelle, hvor en gammel dame skal ha dødd av skrekk da en snegl listet seg opp bakfra og plutselig hoppet frem og bare BØH! I ettertid har dette blitt tilbakevist, og sneglen frifunnet. En linselus skal derimot ha observert en flue på veggen som oppførte seg mistenkelig i det aktuelle tidsrommet, og den er fortsatt ikke sjekket ut av saken.

Foto: Aftenposten.
Relatert artikkel: Ta sneglegrep nå! (vg)

Den homofile huleboeren Steinar

Trykk på bildet for stor utgave

I Tsjekkia har de gravd opp en rundt 5,000 år gammel mann. Det er jo artig nok i seg selv (egentlig ikke), men i tillegg går det rykter om at han skal være homofil!

Når det spres homserykter om folk som har vært døde siden før.. før dinosaurene, ja da begynner sladrepressen å gå litt langt. Men hvordan kan de vite at han var homofil da? Rent bortsett fra at han var begravd med en diskokule og hadde en underlig knekk i håndleddet da, det kan jo ha vært en pekepinn.

Paleontolog John Hawks hevder derimot at det er umulig å se på skjelettet til folk hva slags legning de hadde. Litt upraktisk for nekrofile homser, men for oss andre var det en lettelse. Tenk for en ryktebørs det hadde blitt på flyplassene hvis ikke! Hele sladrepressen står og strekker hals for å studere skjelettet til Skavlan og Gjertsen på skjermene når de går gjennom sikkerhetskontrollen. De bare aha! Homo-skjelett! Og jeg hadde hvertfall nektet plent å la meg scanne! Ikke at jeg har noe å skjule altså, for all del. Haha.

Assisterende professor Kristina Killgrove ved universitetet i Nord-Carolina, mener det er feil å gå rundt å kalle urbefolkning for homofile, de dreiv ikke med sånt på den tiden. Dette var jo i Steinalderen, de hadde ikke funnet opp sex enda, må vite. De var altfor opptatt med å steine hverandre før de ble steingamle, kaste stein i glasshus og spille stein stein stein (stein slår stein).

Ellers var det ikke så mye å gjøre i steinalderen, så de fleste var arbeidsløse. De røyket masse hasj og var steine hele tiden. Alle sammen hørte naturligvis på rock, og gikk rundt og fortalte dårlige vitser som falt på steingrunn. Populære navn i denne perioden var Øystein og Steinar. De smarteste av huleboerne la stein på stein, utdannet seg til meglere og gikk rundt og sa ting som "Denne flotte hulen er bare et steinkast fra havet!"

Foto: www.bugcomic.com
Relatert artikkel: Feil å kalle steinaldermann for homse (vg)

Voldtekten

Dette skulle egentlig være et Feelgood-innlegg. Et litt tøysete kåseri om voldtektsforbrytere. Men de voldtektene vi har lest om de siste dagene er, og kan aldri bli noe annet enn brutal virkelighet.

La oss besøke et stykke gudsforlatt tid en gang i oktober. Som du kan være glad du slapp å oppleve. Don’t get me wrong, jeg digget det. Men å finne glede i livet mitt er ikke alle forunt. Selv er jeg en enkel mann, jeg finner glede i det meste. En duggfrisk øl en sommerdag. Et velplassert spade i bakhodet til en hore. Du vet, de enkle tingene her i livet.

I dag har jeg med en venninne hjem. Hun vil ikke si hva hun heter. Hun ble med meg frivillig, noe jeg antar tyder på at hun er en hore. Det var jo ikke meningen. Vi har har hatt sex. Hun betrakter meg med et trassig blikk mens hun tenner en røyk. Inne i leiligheten min. Uten å spørre om lov.

“Har du et askebeger?” spør hun.
“Nei, jeg røyker ikke. Men du kan stumpe røyken i hånden min, hvis du vil”
“Slutt å kødd.”
“Jeg kødder ikke,” svarer jeg, tar røyken fra henne og stumper den i håndflaten min mens jeg studerer henne nøye. Den siste halvtimen har jeg pyntet litt på ansiktet hennes. Det er ikke vakkert.

Jeg forteller henne at siden hun røyket i leiligheten min, blir jeg nødt til å drepe henne. Hun snøfter. Jeg antar det betyr at hun tror jeg kødder igjen. Hvorfor vet jeg ikke, jeg køddet jo ikke om askebegeret. Jeg påpeker dette for henne, og understreker det med å ta et kvelertak på henne.

“Hva faen driver du med? Slipp meg din jævla gærning!” hyler hun og vifter med armene som en jeg vet ikke hva. Metaforer har aldri vært min sterke side. Hun rygger bakover til hun treffer spisebordet så hardt at det skyves noen centimeter bakover. Bordbeinene skraper bortover parketten.

Neste sang på spillelisten er Back To Black av Amy Winehouse. Glemte jeg å nevnte at venninnen min er svarting? Sikkert fra Nigeria eller noe sånt. Jeg spør henne hvor hun er fra. Hun retter på miniskjørtet og gir meg fingeren. Ber meg dra til helvete, og spør om hun kan få låne toalettet. Jeg peker på døren til badet, og hun strener forbi meg.

Hun åpner døren etter å ha avsluttet sitt ærend på toalettet. Jeg står i døråpningen. Griper tak i blusen hennes så den revner. Skyver henne hardt i brystet så hun går rett i dørkarmen mellom badet og gangen med bakhodet først. Sammenstøtet er nesten lydløst, men hun knekker sammen som en fyrstikk. Renner utover gulvet mitt som en tom haug med skittentøy. Når jeg fokuserer ser jeg at hun naturligvis fortsatt er der, inni horeklærne sine. Hun stønner. Etter et spark i ansiktet blir hun stille. Veldig stille.

Jeg sitter på gulvet i stuen og studerer henne. Funderer. På hvorfor jeg tok henne med hit. Jeg tar de jo aldri med hjem. Også måtte hun selvsagt ta frem den helvetes røyken. Jeg begraver ansiktet i hendene et øyeblikk, gnir hendene opp og ned, kjenner nesetippen bli dradd med oppover, nedover. Masserer skjeggstubbene. Det er antageligvis på tide at jeg beskriver leiligheten min. Kanskje beskriver meg selv. Eller jeg kan beskrive venninnen min. Den kullfargede horen fra Afrika som ligger død i den trange gangen min, uten annet selskap enn to hybelkaniner og en psykopat.

Det ringer på døren. En gang. To ganger. Ute fra oppgangen kan jeg høre noen som roper.

“Knask eller Knep!”

“Knep,” svarer jeg i det jeg åpner døren. I armkroken holder jeg venninnen min. Så slipper jeg henne. Hun faller ned på kne, blir stående et tidels sekund før hun faller forover og treffer gulvet med en kvalmende lyd. Jeg tror kanskje nesen hennes knekker. De utkledde drittungene blir stående og gape. De vet ikke om de skal se på meg eller liket, og de vet ikke om det er et lik eller et...knep.

“Var det noe mer?” spør jeg høflig. Før jeg oppdager at ungene allerede er borte. Tre etasjer lenger ned hører jeg ytterdøren slå igjen. Jeg var visst borte et øyeblikk selv. Jeg løfter venninnen min opp etter håret og drar henne inn i gangen igjen. Skubber henne til side så jeg får igjen ytterdøren. Faen.

Foto: Thorbjørn
Relaterte artikler: Politiet vil følge deg hjem(vg), Fire kvinner voldtatt(vg), Her er folk redde(vg)

Vekk meg når vi er fremme!

Zzzzzzz...

En britisk rapport avslører at halvparten av pilotene i flyselskapet Easyjet sliter med utmattelsesproblemer.

Journalistene blir bare verre og verre. Nå er det en artikkel om at to personer sovnet samtidig på et fly fra EasyJet. Hva i all verden er nyhetsverdien i det? Jeg er selv glad i å sove når jeg er ute og flyr, men jeg ringer da ikke VG av den grunn.

Var begge på jobb sa du? Jo jo, et par flyvertinner sovner på jobb, det er slikt som skjer. Mye slitsomme passasjerer vet du. Å gå rundt og rope "kaffe? te?" i timesvis kan slite ut den beste. Ikke flyvertinner sier du? Piloter? Jaha. Et ærverdig yrke. Litt som bussjåfør bare at man kjører lengre og stopper sjeldnere. Jeg husker en gang når jeg var liten og fikk komme inn i cockpiten og så.. say what? SOVNET BEGGE PILOTENE SAMTIDIG?

Ok. Rygg litt nå, muttern. ("skal vi se gire litt, så clutche.." *KRRRSSøønsh* "hellandussen, først clutche og så gire" *wrrrn, vroom, vrrooooooooKADUNK* "Oi, postmannen er tidlig ute i dag..Hm, spørs om han blir litt forsinket nå..")

Jeg tror vi må ta det fra begynnelsen. Det begynte visstnok med at den ene piloten skulle ta seg en powernap. Seriøst? Er de ikke to piloter for å sikre at noen fortsatt styrer flyet hvis det skjer noe med han andre løken? Hvis en av pilotene sover halvparten av turen så forsvinner jo litt av vitsen. Spesielt hvis han andre også sovner. Da er det bare vitsen igjen.

Neidaså, men dette går fint. Dagens moderne fly vettu, de flyr seg nesten selv. GPS og autopilot og alle greier. Pilotene har alt utstyr som tenkes kan, jeg vet knapt hva det neste skulle blitt. Vel ok, kanskje seter som kan vippes helt tilbake. Og en vekkerklokke da.

Relatert artikkel: To piloter sovnet samtidig ved spakene(vg)
Foto: ukjent

Air France Flight 447

En gang mellom 04:00 og 04:30 natt til 1.juni 2009 styrter en Airbus 330 i Atlanterhavet, ca 100 mil utenfor Brasil. Ingen overlevde ulykken. Knappe to år senere er årsaken til styrten fortsatt ukjent, men letemannskaper har ikke gitt opp håpet om å finne svar på gåten. 

Jeg ligger og klamrer meg til noen ubestemmelige vrakrester, men husker ikke hvordan jeg har havnet her. Jeg har flytevest på meg, men husker ikke at jeg tok den på. En bitter saltsmak river i halsen. Det er tydelig at jeg har svelget en del sjøvann, men de sjokkartede synsinntrykkene som eksploderer mot netthinnen hver gang det lyner forsikrer meg om at jeg ikke er død. Ennå.

Den beksvarte himmelen flerres av nok et lyn. Ørene mine verker, pulserer. De må ha blitt skadet av lydtrykket da flyet traff vannflaten. Jeg kjenner på hele kroppen at lyden fra uværet, fra bølgene og vinden er øredøvende. Men jeg hører det bare som et dempet sus i bakgrunnen, som om jeg allerede er under vann.

Vannet hamrer ustanselig mot hodet og overkroppen min. Hvor mye av det som er regn og hvor mye som er bølgesprut aner jeg ikke. Jeg forsøker å rope, men kan knapt høre min egen stemme. Langt mindre vurdere om den er kraftig nok til å nå ut til noen andre. Stemmen inni hodet mitt derimot, den hører jeg klart og tydelig. Stemmen som forteller meg at jeg er en idiot som bruker krefter på å rope etter hjelp, eller etter overlevende. Eller hva det nå måtte være jeg forsøker å påkalle. At jeg er en idiot som i det hele tatt gidder å holde meg fast, holde meg oppe. Se deg rundt, sier stemmen. Det er ingen overlevende her. Det er ingen her, bortsett fra deg. Snart er det ingen. Punktum.

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått siden sist jeg hadde en sammenhengende tanke. Jeg vet ikke hvor eller hva jeg er. Det har sluttet å lyne. En liten pære på flytevesten min blinker forgjeves med jevne mellomrom, uten å lyse opp noe som helst. Jeg tenker på morfaren min. På alle besøkene den siste tiden. Der vi satt som to fremmede mennesker, uten å diskutere noe annet enn været. Jeg tenker på alt vi skulle pratet om hvis jeg kunne få besøke gamlehjemmet én gang til. Men det går ikke. Ikke fordi jeg er død, men fordi han er det. Jeg tror jeg ler litt. Eller kanskje hoster.

Vrakrestene er borte. Jeg så et annet menneske for litt siden, med flytevest. Jeg så at det blinket. Var det en mann eller kvinne? Jeg bestemmer meg for at det var en kvinne. Levde hun, eller bare duppet hun rundt som en livløs, menneskelig bøye? Jeg vet ikke. Himmelen er litt lysere nå, men havet er fortsatt svart. Det har sluttet å regne, men det skummer fortsatt over bølgetoppene. Jeg går stadig oftere under når de største bølgene kommer drivende. Trangen til å kjempe seg opp til overflaten blir stadig mindre. Jeg lukker øynene, og drømmer om huset til morfar. Kanskje jeg får den praten med ham, likevel? Jeg hører en hes, kvekkende lyd liste seg ut mellom de skjelvende leppene mine. Denne gangen er jeg helt sikker på at det er latter.

Foto: AFP/BRAZILIAN NAVY/SCANPIX
Relaterte artikler: Døde kropper funnet i Air France vraket (vg), Funnet lik i vrakrestene (db)

Koranen som opptenningsved

Siri Skare (52) ble drept i Afghanistan fredag 01.04.2011

For to uker siden arrangerte Pastor Wayne Sapp bokbrenning av Koranen etter at boken hadde vært med på en rettsak i pastorens menighet, og ble funnet skyldig i en rekke forbrytelser. 

Jeg lurer på om Wayne Sapp og hans svirebror Terry Jones (som truet med å brenne Koranen i fjor) hadde blitt imponert hvis jeg stablet opp et lite lass med bibler, tente på og grillet noen pølser. La oss være realistiske, de hadde neppe drept noen. Men hadde de oppfattet mine handlinger som voksne, reflekterte og fornuftige? Antageligvis ikke. Så hvordan kan de rettferdiggjøre å brenne Koranen?

Før vi avfeier bokbrenning som bagateller og muslimene som gærninger, la oss minnes det MTV-generasjonen har glemt. For de som ikke sov seg gjennom samfunnstimene på skolen, så bringer bokbrenning tankene til nasjonalsosialistenes bokbrenning i Tyskland på tredvetallet. Den gang ble titusenvis av bøker slengt på bålet, i hovedsak bøker av jødiske forfattere. Propagandaminister Joseph Goebbel malte med bred pensel,, og kvittet seg med alt han mente var "anti-tysk". Kristne var ikke fremmed for bokbrenning under middelalderen heller, da man effektivt kvittet seg med kjetterske tanker og vitenskapelige verk.

Men dette behøver ikke handle om bøker. Det kan handle om destruktiv tankegang. Om å angripe det man ikke liker fremfor å fremme det man liker. Om å frisinnet dele ut skyld og fordømmelse. Om at Islam helt tydelig ikke er den eneste religionen som aler opp religiøse fanatikere. Om at en ny og bedre verden starter her og nå. Og at hovedpersonen er deg.

En gang for ikke så lenge siden, levde det en neger som strevde hardt med å være hvit. På slutten av åttitallet laget han en sang som het "Man in the mirror". Det er fristende å sende hele teksten til den låta i et rekommandert brev til Wayne og Terry, men jeg skal nøye meg med å sitere et par linjer:


I'm starting with the man in the mirror
I'm asking him to change his ways
(..)
If you wanna make the world a better place
Take a look at yourself, and then make a change


Det jeg og min gode venn med rød skinnjakke, englevinger og apekatt på skulderen forsøker å formidle, er at det er litt dumt å være så navlebeskuende at man ikke forstår at man selv er en del av problemet. Reverend Wayne Sapp, I've got news for you. You're a picture of everything that is wrong with the world today.

Og forresten, Gud ringte nettopp. Han sa at folk som brenner koraner og får folk drept ikke får være med å leke blant skyene. Siri Skare fikk plassen din. Hvor du skal gjøre av deg da, sier du? La meg si det slik, du behøver ikke ta med deg boblejakka når du tar kvelden for godt. Ved din endeholdeplass er det plenty varmt nok uten jakke.

Foto: Forsvaret
Relaterte artikler: Siri Skare drept i Afghanistan(vg), Ni drept i nye Korandemonstrasjoner(vg), Trist for hele FN(vg), Signerer minneprotokoll for Siri(vg), Forsvaret skjerper sikkerheten(vg), Taliban tar på seg ansvaret(vg), FN-sjef gir pastor skylden(vg)

Tannlegeskrekk

I går var jeg hos tannlegen og trakk to visdomstenner, og det var såvisst ingen aprilspøk! Jeg vil ikke si at jeg er redd for å gå til tannlegen, men jeg tror jeg kan komme på en eller to ting jeg setter høyere enn å sitte i en tannlegestol.

I det jeg kom småløpende inn døren hos tannlegen (to minutter for sent), dukket tannlegeassistenten opp som troll i eske med et pilleglass. "Ta disse pillene! Det er vann på toalettet." Jeg bare øh ok, og gikk inn på toalettet. Hvordan kunne hun vite at jeg var pasienten, og ikke en som bare skulle spørre om veien til Foreningen for Folk med Tannlegefobi? Paranoid som jeg er, skylte jeg naturligvis pillene ned i do mens jeg gurglet i meg litt vann tilfelle noen lyttet ved døren.

Tannlegen presenterte seg som Stian Adist og inviterte meg ned i tannlegestolen. Han vippet ryggen helt tilbake og satt på flombelysningen sin, deretter fikk jeg utdelt badehette og et stort papirforkle. Her var man tydeligvis forberedt på mye blodsprut. Tannleger er flinke til å la deg ligge rett ut med skarpt lys uten at noe egentlig skjer. Deretter spankulerer de rundt og gjør ting du ikke kan se mens de nynner lystig på en liten melodi. Antageligvis gjør de grimaser, viser frem tissen og tafser på tannlegeassistenten.

Etter å ha tittet litt på røntgenbildene ser han alvorlig på meg og spør "Du, den visdomstannen du har fjernet nede på venstre side, hadde den sprikende røtter?" Jeg vrir meg litt i stolen. "Ja, den hadde fire røtter til hver sin kant, så de måtte dele den i fire for å få den ut. Jeg tror det tok to timer." "Jeg mistenkte det, tannen nede på høyre side er nemlig akkurat lik," svarer tannlegen med et lykkelig smil. Et smil som fjerner enhver tvil om at dette kommer til å gjøre vondt. Veldig vondt.

Halvannen time senere holder han fortsatt på med den første tannen, og om jeg har tolket alle *Bssszzzzz*, *virrrrrrr*, *Knake* og *Knekk* lydene rett så har han delt opp tannen i flere deler. Det har også vært et antall forsøk på å rive av meg hodet. I øyeblikket står han med begge hender rundt en tang og har spenntak med foten mot hoften min i et forsøk på å dra underkjeven min ut gjennom nesen min. *KniiiiiiiiiiiiiirrrScwhuppp* Tannlegen faller bakover og lander med rompa på gulvet. "Derja!" roper han triumferende og vifter med tanga og siste bit av den gjenstridige visdomstannen. Glad og fornøyd spretter han på beina og gjør en liten seiersdans.

"Det gjorde vel ikke så vondt," spør han etter å ha avsluttet dansenummeret. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt tonen var nesten sympatisk. Jeg forsøker å prate, men finner fort ut at jeg må nøye meg med å riste på hodet. Han viser de perfekte tennene sine og smiler slik bare tannleger kan. "Bare vent til bedøvelsen forsvinner."