Julaften. Alles favoritt høytid. Alle vet innerst inne at vi feirer Gud og Jesus og sånt, men av en eller annen grunn er det ingen som reagerer på at hovedsymbolet for julen er en tjukk fyr med, la oss være ærlige, en i overkant feminin stil. Rød velourdrakt med hvite pelsdetaljer? Hvis han ikke hadde vært så tjukk og skjeggete, hadde han glidd rett inn i Great Garlic Girls. Og når jeg sier glidd inn i, så mente jeg ikke det bokstavelig. Din gris.
Vi feirer altså at en tjukkas med skjegg og velourdrakt flyr(!) rundt i en slede bak en gjeng reinsdyr og deler ut gaver. Ja, også tar vi med oss et tre i stua, setter det i en stygg plastpotte full av sitronbrus og slenger på noe pynt som er så glorete at vi ikke ville bli funnet død med tilsvarende juggel i huset vårt på en hvilken som helst annen tid på året. Sannsynligheten for å bli funnet død er forøvrig langt høyere på denne tiden av året enn ellers, da det er om å gjøre å tenne flest mulig stearinlys for så å drikke seg selv under bordet. Bedrifter feirer også jul, typisk ved å arrangere noe de kaller julebord. Da drikker alle seg så dritings de klarer og har sex med alle de ser.
Ingenting av dette som roper sinnsykehus med store bokstaver? Ikke? Nei, for alt handler jo ikke om nissen. Det er jo mange kristne tradisjoner også, tenker du kanskje. Nesten alle går jo i kirken på julaften? Sitter der på en vond benk og lurer på hvordan det går med ribben eller pinnekjøttet der hjemme, og hvordan i helv.. huleste noen gidder å sitte og høre på den kjedelige presten hver eneste søndag - tatt i betraktning at du er i ferd med å klubbe ned de som sitter ved siden av deg med salmeboken for å komme deg ut etter å ha hørt på i bare fjorten minutter. La meg fortelle deg en hemmelighet: Det er ingen som gjør det. Folk er litt kristne julaftens formiddag, resten av året er det hor og fyll som står på agendaen, og kirken leies ut til kor som vil høre seg selv synge. Okey, fylla er lov på julaften også, men horer får du holde deg unna. I hvert fall frem til 2.juledag. De prostituerte bør jo få et par fridager i året, tross alt.
Så kommer Nyttårsaften. Da drikker alle seg dritings en gang til, og lover hverandre at neste år skal vi slutte og røyke og drikke og ikke bruke penger på unødvendige ting, og alle bare ja, skål for det! og så drikker vi litt sprit og tenner en sigar, før vi går ut og fyrer av en halv månedslønn i krutt og stjerneskudd midt på natta. Rundt halvparten av selskapet ruller rundt i snøen i full fyr fordi de sølte hjemmebrent på seg selv tidligere på kvelden, og kom borti med lighteren. De som fortsatt står oppreist tyller i seg champagne rett fra flaska ikledd kun skjorte og utringet kjole, på tross av at det er femten blå.
Først når flaska er tom og nabohuset er overtent, sier vi oss fornøyd med året som er gått. Et stykke ut i januar foreslår kommunestyret at det skal bli forbudt med alt som heter fyrverkeri på grunn av nedbrente hus og brannskader, men alle (inkludert han som eide huset som brant ned til grunnen) bare hæ, kommuniststat! Jeg har sendt opp fyrverkeri i alle år, og jeg kan telle på en finger (den ble skutt vekk av et spesielt ivrig bakkebatteri i 2007) de gangene det har skjedd en ulykke!
Litt utti året så kommer påsken. Da tegner vi på egg, og informerer barna våre om at det faktisk er haren som legger egg. Her også er det noen kristne verdier ute og lusker, men det er noe skikkelig triste greier med folk som dør og henger rundt på kors og sånt, så det snakker vi ikke så mye om. Påsken er grunnen til at nordmenn flest har bil med firehjulsdrift, da skal nemlig alle til fjells. Det er også viktig at bilen er utstyrt med skiboks, slik at man får plass til all vinen og champagnen man skal drikke på hytta.
Så på forsommeren feirer vi en dag med et spesielt kreativt navn, nemlig 17.mai. Dagen starter gjerne med frokost, hvor man typisk drikker, surprise, surprise, champagne. En gang ut på dagen, når alle er passe dritings, må alle gå rundt i gatene og vifte med norsk flagg, selv om man er svensk. Er man fattig må man gå i dress, er man rik så har man bunad, en klesdrakt som gikk av moten for to hundre år siden og kostet rundt 30,000 allerede den gang. Den er gjerne sykt varm, slik at du går rundt og tenker at hildrande du, tenk om jeg hadde vært lur nok til å ta på meg denne på nyttårsaften! Før du vet ordet av det faller du om og slår huet i fortauskanten. Du er jo tross alt ganske dehydrert etter å ha gått rundt i solsteken i ulldrakt, og ikke minst drukket tett siden kl 10:00.
Etter 17.mai er det faktisk ganske få høytider på en stund, men fortvil ikke! Etter noen late sommermåneder med reker og hvitvin så kommer Julen som nissefar på kjerringa (eller hvordan det var) en gang til! Skål!
