Reisebrev fra Amsterdam

Denne helgen har jeg vært i Amsterdam, byen hvor det er mer vanlig å ha heldekkende skinnhette eller blomsterpotte på hodet (derav uttrykket "pothead") enn å gå med lue. Og så har alle sex og røyker hasj, gjerne samtidig.

Da vi satt oss i drosja fra flyplassen var åpningsreplikken til sjåføren "Fuck&Suck&Smoke, yes!?"  Når jeg tenker meg om var det den eneste replikken hans. Ja, bortsett fra "100 euro" da. Og "Credit card? No worries! I stop at cash machine!"

Selv er jeg på transvestittdverg med tresko-vogna, og regnet med at var det ett sted på denne merkelige planeten jeg skulle få tilfredsstilt mine lyster, så var det i Amsterdam. Men dengang ei.. Neida. Og når jeg sier neida, så mener jeg ikke neida, jeg tenner ikke på tranvestittdverger med tresko, jeg mener neida, selvfølgelig fant jeg en transvestittdverg med tresko i Amsterdam. Det er tross alt i Nederland, alle går med tresko der. NEEEEIDA. Eller jo, det gjør de faktisk.

Ellers var jeg på en restaurant som het Hasje-Claes, men så solgte de ikke hasj, og ingen av de som jobbet der het Claes heller. Så det var jo omtrent som å kjøpe katta i sekken, og så når du kommer hjem er katten død. Det var ikke helt sånn, men nesten.

Forøvrig var vi hyppige gjester ved et sted som het Beer Temple. Det kommer stadig nordmenn dit som tror de skal på bjørnesafari, men vi hadde nå fått med oss at det var øl de solgte. 2000 sorter, for å være helt nøyaktig. Av de 2000 så er rundt fire av sortene lyst øl, så hvis damer med bart over førti (forøvrig en populær fetisj i Amsterdam) ikke er helt din kopp te, ville jeg kanskje vurdert en annen plass. For eksempel en irsk pub.

Siden det var St. Patricks Day på lørdag, måtte vi naturligvis ta en tur på en irsk pub vi også, selv om vi ikke hadde noe spesielt i mot bartedamer, sånn på generelt grunnlag. Der havnet han ene som var med oss i Guinness. Og da mener jeg ikke at han falt oppi en øl.

Han bestilte nemlig rosévin. På en irsk pub. På St. Patricks Day. Og han lever enda. Representanten fra Guinness Book of Records mente det var det mest utrolige han hadde sett i hele sitt liv. Men så viste jeg han et bilde av meg og transvestittdvergen med tresko fra mobilen min, og så fikk jeg bli med i Guinness Book of Records jeg også.

Så alt i alt var Amsterdam en fin by, anbefales hvis du skal på weekendtur med kona! Eventuelt uten..

Erfaren diktator søker nytt land

Reis til Egypt under portforbudet, unngå gateselgerne!

Det er mange spekulasjoner etter at Egypt nylig ble koblet av Internett. Den heteste teorien i øyeblikket er at det er en gjeng bergensere som forsøker å kuppe til seg topnivådomenet .eg, slik at de kan lage blogger med gøye navn som http://ingen.er.så.god.som.eg

Det kan jo også være den joviale diktatoren Hosni Mubarak som har trukket ut pluggen, til straff for at hans tidligere så underdanige undersåtter helt plutselig har begynt å sparke sand i ansiktet hans. Mubarak har styrt landet siden 1981, så det er kanskje på tide med ny sjef.

Å kaste stein og andre tilfeldige gjenstander har alltid vært populært, uavhengig av om du gjør opprør mot diktatorer eller foreldre fra Frogner. Så også denne gang. Å selge sand i Sahara er fortsatt like vrient som å selge kjøleskap på Nordpolen, og siden primærressursen der nede er nettopp sand, er det jo mange arbeidsløse. Sånt blir det sint og rotløs ungdom av.

Man skjønner jo at det kan koke over for folk som bor i et land hvor det regner så sjelden at de ikke har oppdaget paraplyen enda (bare parasollen) og har helårs utendørs bibliotek. Ikke kan du kjøle deg ned med et bad heller, uten å risikere å få en hai i tåa.

Men nok krig og fred og politikk og sånn. Det vi her hjemme er mest opptatt er naturligvis hvordan det skal gå med den planlagte all inclusive-reisen til Sharm El Sheik. UD kan heldigvis melde at det ikke er noen grunn til bekymring, selv ikke portforbudet gjelder for turister. Det er jo helt konge, det vil si at du faktisk kan gå rundt i gatene uten å bli plaget av gateselgere. Og de egypterne som eventuelt bryter portforbudet, er for en gangs skyld mer opptatt av å demonstrere enn å selge vannpiper og tepper.

Så dette innlegget er egentlig et tips til et billig og bra reisemål : Hvis du er litt kjapp på labben burde du kunne skaffe noen billige og bra restplasser. Det er jo også viktig å passe på reise til utlandet samtidig som kulturelle begivenheter finner sted på destinasjonen, slik at du lærer litt om landet du besøker. Eneste negative er at internettforbindelsen er litt ustabil når du skal sjekke Facebook da, men gjengen i Bergen jobber med saken.

Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
Relaterte artikler: Militæret konfronterer ikke demonstrantene (vg), Wikileaks slipper hemmelige dokumenter (vg), Portforbudet gjelder ikke turistområdene (vg), Drapet som kan sette fyr på Egypt (vg), Ikke nødvendig å endre planer (db), Her er egypternes oppskrift på bråk (db)

Godt man har paraply i drinken med dette været!

Solkrem er for kvinnfolk og unger!

Klaging er en slags folkesport i vårt langstrakte land, og når vi nordmenn er på ferie er det sjelden ting går vår vei. I dagens VG får vi tips om hvordan vi kan klage på pakkereisen. Her er mitt klagebrev..

Her har man betalt i dyre dommer for å sitte to uker og høre på ungene sutre og sloss mens kona slenger med kjeften så fort man lar øynene hvile på ungpiker i bikini mer enn tre sekunder. Jeg begynner å ane uråd allerede i avgangshallen på Gardermoen, og skjønner at lommelerka må styrtes hvis jeg skal få den med gjennom sikkerhetskontrollen. Flyet er naturligvis tre timer forsinket, og ungene har allerede begynt å spørre om vi er fremme snart. Fem timer på et stappfullt møkkafly til Gran Canaria kommer til å bli et helvete.

På flyplassen i Las Palmas er det glohett, og alle skumper borti meg mens vi venter på bagasjen rundt det fordømte rullebåndet. Hvis den gamle dama med rosa hår og røkejakke dulter borti meg med gåstolen én gang til nå så må jeg tilbringe resten av ferien på cella. Apropos røyk, det har jeg naturligvis ikke fått siden før jeg ankom Gardermoen, det er jo TIMESVIS siden. Svetten siler og de MØKKAUNGENE KAN JO FOR SVARTE SVINGENDE IKKE SLUTTE OG MASE!

Vel fremme på hotellet er det en eller annen idiot som insisterer på å drasse med seg koffertene, og gjøken i resepsjonen snakker en blanding av svensk og spansk som er klin umulig å forstå. Hotellrommet har utsikt til airconditionanlegget til hotellet ved siden av, som bråker så høyt at alle vinduer og dører må være igjen for at vi skal klare å holde en normal samtale inne på hotellrommet. Vårt hotellrom har ikke aircondition. Det er 30 grader ute, og 35 grader inne.

Dag 2: Kongevær! Alle ligger rundt bassenget og steker hele dagen, kanskje dette kan bli en bra ferie likevel? Solkrem er for kvinnfolk og unger!

Dag 3: HEEEEEEELVETE! Solbrent! En nærmere inspeksjon i baderomsspeilet (som er sprukket og møkkete og dusjforhenget ser ut som om det ble kjøpt inn i 1974, og har neppe vært vasket siden) viser at jeg har anskaffet en flott lyserosa hudfarge. Samtidig har huden blitt hyperfølsom, så hverken å sitte eller ligge virker til å være en spesielt god ide.

Dag 4-5: Fortsatt 30 grader, men høljregn. Det er så fuktig i lufta og så dårlig trykk i dusjen at jeg blir våtere av å stå i stua enn i dusjkabinettet. Ungene vil bade og kjerringa vil handle. Jeg gir faen og stiller meg i hotellbaren for å surmule og drikke øl. Jeg kan fortsatt ikke sitte for det svir så sinnsykt på lårene, men å lene underarmene til bardisken går under tvil greit.

Dag 6: Regn. Saga Solreiser meg i ræva. Jeg drikker fortsatt, denne gang paraplydrink, det regner jo så sinnsykt at ølen blir vanna ut. Kona står og flørter med en spanjol med hitlerbart og en svensk dialekt som minner litt om Jon Skolmens spede forsøk på å snakke svensk i kultfilmen Selskapsresan fra 1980. Jeg anslår spanjolgjøkens skjorte til å være av omtrentlig samme årgang.

Dag 7: På tide å dra hjem. I det vi har sjekket inn på flyplassen og venter på flyet hjem letter skyene, og solen titter frem. 5 timer senere: Gardermoen. Jeg blir ropt opp på høyttaleren. Kvinnfolket bak skranken kan smørblidt fortelle meg at bagasjen fortsatt er på Gran Canaria, og spør meg hvordan den ser ut. Jeg lurer på om ikke bagasjetaggen de festet til bagasjen er mer egnet til å finne frem til bagasjen enn min noe vage beskrivelse (Koffert, grå), og hun sier at nei det skjer så mye rart med de koffertene må vite. Har herren kanskje ikke vært ute og reist før? Jeg vurderer å krabbe over disken og kaldkvele kjerringhelvetet, men blir dradd vekk av kona som ber meg passe blodtrykket. Bagasjen kommer sikkert med neste fly, trøster hun. Sludder!

På vei gjennom tollen blir jeg vinket til side av en vennlig toller.
"Rectal examination, denne veien please."

Foto: Selskapsreisen
Relatert artikkel: Slik klager du på pakkereisen(vg), Turistenes dummeste klager(vg), den komplette kanariguiden(vg)

Arrogant flypersonale. De burde skamme seg!

"Vi opplever for øyeblikket lett turbulens"

På en kveldsflygning mellom København og Kristiansand skal en beruset sørlending ha forsøkt å åpne en av flydørene for å forlate flyet. Det hele endte med et basketak mellom mannen, en passasjer og kabinpersonalet.




Dette er et godt eksempel på en stadig økende trend i dagens samfunn. Mennesker ansatt i serviceyrker herser med sine kunder og oppfører seg som småkonger. Kommer man to sekunder for sent til bussholdeplassen nytter det ikke å signalisere til sjåføren, han gir full gass ut fra holdeplassen så sølespruten regner over deg. Dette skjer meg flere ganger i uken, på tross av at jeg til og med kjenner sjåføren. Han er forøvrig en særdeles ufyselig type. I flere år har han gitt meg pepper fordi jeg betaler med kronestykker og femtiøringer. Jeg skaper forsinkelser for de andre passasjerene sier han. Tullprat, jeg har talt opp nøyaktig riktig sum på forhånd! (Noe jeg naturligvis viser ved å legge frem én og én mynt så han ser at jeg ikke forsøker å lure ham)

Et annet eksempel er når man skal handle. Hver gang jeg er i den lokale matbutikken blir jeg forfulgt av en mistenksom securitasvakt hele veien. Det er svært ubehagelig kan jeg fortelle. De var greie der i starten, men etter at jeg glemte å betale tidligere i sommer så har de vært veldig vanskelige. Det er ikke forbudt å være litt vimsete!

Uansett, tilbake til saken. Det er veldig vanlig at man blir uvel eller redd på fly, så hvis noen får et illebefinnende og ønsker å forlate flyet så må de da få lov til det? Det er jo bare å stoppe på nærmeste flyplass og slippe de av. Veldig lite kundeorientert. Og da har vi ikke engang snakket om at du må kle av deg alle klærne og bli befølt av en gorilla som knapt kan snakke norsk før du i det hele tatt får sette fot ombord på flyet. "Til siden." sier de og peker på det lille rommet sitt. Jeg går til psykolog fire ganger i uken for å prosessere det jeg har vært gjennom i det rommet.

Når jeg så endelig er ombord møtes jeg av like uhøflig kabinpersonale. "TE? KAFFE?" nærmest roper de mens de løper nedover midtgangen. Har jeg ikke fortjent en hel setning kanskje? Men neste gang jeg skal ut og fly skal jeg gi tilbake med samme mynt. Da sitter jeg klar. Når flyvert Trygve suser friskt nedover midtgangen med streng mine og velstelte bryn.

"Te? Kaffe?"

"Homo?"

Relaterte artikler: Ville åpne flydør i luften(vg), Masseslagsmål i Oslofly(vg), Ville gå ut av flyet over Skagerak(fvn)
Foto: Are Svendsen

BP-sjef ute i hardt vær, men ler hele veien til banken

BP-sjef Tony Hayward går av etter massiv kritikk i forbindelse med oljekatastrofen, og får med seg en pensjonspakke pålydende ca 105 millioner kroner. Så Tony gjør det de fleste ville gjort, han tar hjelmen og Lexusen sin og går. Han ba også om gratis bensin til Lexusen sin så lenge han lever. BP sa at det var greit, forutsatt at han hentet den selv. I Mexicogulfen.


Jeg begynner å innse at dette med pensjon, sluttpakke og fallskjerm er noe jeg burde diskutere mer når jeg er på jobbintervju. "(..)bare en siste ting før jeg takker ja til stillingen som ryddehjelp her på McDonalds: Hvis jeg for eksempel skulle gjøre en tabbe som fører hele konsernet til konkursens rand, og havner på nyhetene over hele verden.. hvor mange millioner får jeg i fallskjerm da?"

Så været: Sommerens dårlige vær kombinert med lave priser gir rekordsalg av sydenreiser. Det ustabile været er naturligvis en kombinasjon av global oppvarming og chemtrails og alskens uhumskheter. Så da får vi fint vær på formiddagen og høljregn på ettermiddagen.

Du kler deg jo etter været på morran, og så står du der da, søkkvåt, i tskjorte og shorts og ser dum ut etter jobben. Sparken har du også fått, for shorts på jobben er jo ikke lov. Ikke hadde du bedt om fallskjerm heller. Heldigvis får du trygd så du fortsatt har råd til sydentur.



Forøvrig synes jeg værinstituttene kunne konsentrert seg om å skaffe oss bra vær her i Oslo. Jeg skjønner at det er litt snø og regn på Hamar og i Finnmark og sånn, men Oslo er hovedstaden i Norge, hva med å prioritere oss litt? Sol til folket!

Noe annet som er sykt irriterende når vi først snakker om været: Hvor sykt pysete gatekunstnerne har blitt i det siste! Langs hele Karl Johan står det såkalte "levende statuer" som har malt seg i sølv eller gull for å tjene en slant. Men i det siste så har flere og flere begynt å stå med PARAPLY? Hallo, du prøver å se ut som en statue, de går IKKE hjem og henter paraply hvis det begynner å regne. Såfremt du ikke forsøker å forestille Mary Poppins så lar du paraplyen ligge, ok? Takk.

Synes du også både været og gatejøglerne var bedre før, eller er du mer opptatt av at du har glemt å be om fallskjerm på jobben?

Relaterte artikler: Tony går av i oktober (dagbladet) BP-sjefen får 5,7 millioner i året (aftenposten), BP-sjef går av (vg), Rekordsalg av sydenreiser (vg)
Foto: AP