Nyheter? Jeg har noen fra april?

En blogger som ikke har sovet på 76 dager og 18 timer,
men til gjengjeld har skiftet nesten 1000 bleier.

Det er noe dritt å ha ansvaret for en nyhetsblogg når man har sluttet å lese eller se på nyheter. Hver gang jeg setter meg ned for å lese litt om alt det viktige som har skjedd her i verden, så er det et eller annet familiemedlem som har bæsja på seg eller mista smokken sin eller falt på gulvet og rullet under sofaen og fått en hybelkanin i nesa.

Jeg mener det, først i går fikk jeg vite at Tone Damli var forlovet, og jeg bare WHAAAT?! Det neste er vel at NSB er i rute, og har sluttet å kjøre buss for buss for buss for tog mellom Drammen og Oslo. Ikke at jeg bryr meg om akkurat dét da, jeg har ikke vært i Drammen siden 2004, da jeg forsøkte å få rånebilen min godkjent fordi jeg hadde hørt at de var litt greie på biltilsynet der borte. Det var de ikke.

Men det jeg skulle si da, var atte.. atteeeee... *se tomt ut i lufta i tre minutter*

Neidaså, tideligere i uken så sendte jeg kona og småtten på flyet til Bergen. Du kan tro jeg godtet meg når jeg satt her og tenkte på et fly stappfullt av irriterte bergensere som måtte høre på den skrikhalsen (ja, for ikke å snakke om babyen) i tre kvarter!

Så nå sitter jeg her alene da. Og drikker vin. Og ser på TV. Og klør hunden bak øret. Savner kona veldig. Hva var det hun het igjen da.. Hm..  ja, savner selvsagt ungen hennes også. Altså, den er jo min også da. Sier hun hvertfall. Den har jo samme etternavn som meg, så da stemmer det antagelig.

Neeeida. Gøy å være pappa. Og jeg lover å blogge om noe veldig hett nytt så fort jeg får tid til å lese en avis, sånn i 2013 eller deromkring.


EDIT: Fikk en SMS av kona nå, hun tror ikke jeg rekker å lese avisen  før 2014.

Tåkeprat fra Ammetåkedalen

Pappa tar bilde av meg hele tiden. Håper han ikke har tenkt å legge det ut på Internett.

Tiden flyr, nå har vi allerede vært på seksukers kontroll med småtten. Legestanden er ikke så veldig avansert når det kommer til å sjekke helsetilstanden til babyer. "Han legger på seg sier du? Så bra, hvis vekten øker så er barnet helt friskt! Hæ, har han elleve tær sier du? Tøys, se her på vekten! Helt frisk!" 

Eneste forskjellen på nå og for 1000 år siden, er at nå har de funnet opp digitalvekten, så de slipper å finne ut hvor mye ungen veier ved å sammenligne babyen med kilospakker med sukker. "Han var 50cm lang og veide 4 pakker sukker," stod det i fødselsannonsene på den tiden.

Jammen Thorbjørn, hvordan kan de fylle opp kilospakker med sukker hvis de ikke hadde vekter, tenker dere kanskje nå. Det sier seg jo selv, de bare sammenlignet med en pakke med sukker de allerede hadde pakket. Når pakken veide like mye som ..øh, den andre pakken, ja da hadde de en kilo med sukker! De var ikke tapt bak en kampestein i steinalderen heller. Men Thorbjørn, det er mye lenger enn tusen år siden steinalderen, tenker dere kanskje nå. Vel, dere burde kanskje ikke tenke så mye, tenker jeg da.

Ellers er det artig hvordan man får et litt annet forhold til hygiene etter at man har fått barn. Akkurat nå sitter jeg her og taster i vei med minst én finger som har vært oppi rompa til sønnen min. Har jeg vasket hendene i mellomtiden? Hm, det er jeg for trøtt til å huske. Ikke spør så vanskelig!

Apropos 1000, det er omtrent 1000 grader varmt både ute og inne, så at jeg i det hele tatt har blogget så langt som dette er et lite under. Nå skal jeg gå og grille babyen og legge pølser i lomper. Snakkes!

Foto: Thorbjørn

Thorbjørn har blitt pappa

"Her var det lyst. Det må bety at det er natt. Best jeg sover litt, så jeg orker å være oppe når det blir dag!"

Thorbjørn har blitt far til en liten gutt, og funderer litt over fenomenet spedbarn. Eller Poo Machine(tm), som de også kalles.


Babyer er veldig søte, men utseendet bedrar. Det er litt som å få en selunge, bare at den høres ut som en tåkelur mesteparten av tiden, og man må holde den to cm fra øret i en halvtime for å få den til å slutte. Jeg tror jeg har de fleste barnefedre med meg når jeg sier at folka som fant opp hjulet og lyspæra bare kan gå og legge seg sammenlignet med han som oppfant øreproppene.

Ellers kan man ha mye moro med å kle de opp da. Det finnes utrolig mange gøye klær til unger, og de ser stort sett helt mongo ut med dem på. La meg for ordens skyld presisere at det faktum at jeg synes det er gøy å kle opp unger ikke betyr at jeg er femi, kun at jeg liker å le av folk som ser dumme ut. Ikke at det er noe galt i å være femi altså. Hm, i motsetning til å le av folk.

"I like to move it move it, I like to move it move it.. men jeg klarer ikke!"

Babyer er jo ikke veldig nyttige. De spiser, driter og sover. Selv ikke det klarer de spesielt stabilt. Bæsje gjør de alt fra flere ganger om dagen til kun én gang i uka (gjett hvilken utgave vi fikk), og ikke skjønner de forskjellen på natt og dag heller. Jeg kan forstå at de er litt forvirret de første par dagene, men når ungen er et par uker gammel skulle man tro den hadde forstått konseptet.

Dag = Kjempelyst og masse action, Natt = Helt mørkt og alle andre sover. Likevel klarer småttisen å være lys våken store deler av natten uten å gjøre noe mer produktivt enn å drite og / eller hyle som den tidligere nevnte tåkeluren. Kanskje han blir en festløve, og øver på å være oppe hele natten? Han bare for en døv fest, bekmørkt og fullt av trøttinger. I'm here to party!

Ellers blir man jo litt tankefull  .. man skal ikke skifte mange bæsjebleier kl 03 på natta før man innser at man burde kjøpt en hund i steden. De er glade i deg uansett, griner aldri, er happy campers uansett hva de får til middag, og ikke trenger de bleie heller. Det skal ikke store innsatsen til før du lærer bikkja til å bæsje når ingen ser på, så behøver du ikke plukke opp dritten engang.

Det er mange impulsive mennesker der ute, så man kan jo skjønne at folk plutselig sitter der med en unge og skjegget fullt av bæsjebleier, men hvordan det er mulig å få FLERE unger, nei det er vanskelig å forstå. Neida! Unger er morsomt det. Hvertfall når de sover. Og det ikke er din unge. Og du ser de kanskje gjennom et vindu på trikken eller noe. Da er unger morsomt som i at man kan tenke sånn haha stakkars de folka der, glad det ikke er min unge!

Neida, jeg bare tuller. Skal hilse fra sneipen, han planlegger å bli like morsom som fatter'n når han blir stor, og i mellomtiden lover han å finne på mye rart som kan fore bloggen med råmateriale!

Foto: Thorbjørn

Sykehusbesøk

Tid for en personlig oppdatering igjen. Jeg skal jo snart blir pappa, så i går var vi på fødselsforberedende kurs på Ahus. 

På vei dit kjørte jeg naturligvis så fort jeg kunne, slik at jeg er forberedt til selve utrykningen. Ingenting slår følelsen av å kjøre forbi trailere på høyre side med et hjulsett hamrende på den heltrukne linjen og det andre halvveis ned i grøfta mens grusen spruter opp i frontruta på traileren så sjåføren ligger på lufthornet sitt mens blodtrykket stiger og skreller leveår av pensjonisttilværelsen hans. Sånt gjør at man kjenner at man lever. Av og til gjør sånt at man kjenner at man dør også, men det gikk heldigvis bra.

Sykehus. Masse folk som går på krykker eller kanskje ruller rundt i rullestol og forventer at du skal åpne dører for dem i ett sett, eller står og hoster dødelige sykdommer på deg i heisen, eller går rundt i legefrakker og tror de kan stikke fingeren i rompa på folk og slippe unna med det. Ikke helt min kopp te, men må man, så må man.

Selv om sykehus er triste saker, har man som vanlig sjelden mer moro enn man lager selv. Som f.eks da jeg spurte hva det kostet å ta en DNA-test av babyen, slik at jeg kunne forsikre meg om at det var kona som var moren. Til informasjon har jordmødre svært begrenset sans for humor.

Neida, jeg skal slutte å tøffe meg. Selv om jeg er mann, har jeg kontakt med følelsene mine jeg også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble rørt da vi kom inn på fødeavdelingen. Gjennom glassdørene på fødeavdelingen fikk jeg nemlig øye på et fantastisk lite vesen: En robottralle som kjørte rundt helt av seg selv, og til alt overmål tok heisen selv! Hva gir du meg? Jeg og en annen blivende far ble stående og gape utenfor heisen, og jeg tror vi begge felte en liten tåre i det dørene smalt igjen og den lille krabaten tok heisen ned i første etasje helt uten følge. Slike teknologiske nyvinninger gjør at man får tilbake troen på fremtiden. Snart flyr vi alle til jobben med jetpack på ryggen!


Foto: Akershus Universitetssykehus