Musejegeren Del 2: Lord Muselort

Lord Muselort

De som følger med, vet at det er sesong for mus her hos oss for tiden. Så nå er vi på musejakt. Eller skal jeg si museslakt, bwahahahaha.. (ondskapsfull latter) Ja, dødens skygge (aka Thorbjørn) sprer sine vinger utover musenes rike.. 

Alle mus i flere mils omkrets har hørt historiene. Hver gang de gjenfortelles blir jeg større, fellene mine frykteligere og antallet mus jeg har drept høyere. Det går vandrerhistorier, gjetord, sagn, urbane legender, ja til og med kransekakevitser om den stakkars musefamilien som bodde i huset mitt. Musefamilien som ante fred og ingen fare der de satt i sitt lille reir og gnafset på diverse matrester som de ærlig og redelig hadde stjålet fra husets rettmessige eier. Lite viste de hva som ventet dem...

Det var en mørk og stormfull natt (selvfølgelig). På tross av at vinden hylte rundt hustakene, lå tåken tett langs bakken. Musene skjønte umiddelbart at det ikke var noen vanlig tåke de var vitne til. Døden hadde kommet til musenes rike. Og han hadde på seg gummistøvler. Mens de stod der og stirret forskremt på tåken som tvinnet seg som en bedøvet slange rundt de små beina deres, oppdaget de plutselig at Kjell var borte. Har noen sett Kjell, spurte den ene musen. Skvik? svarte den andre. Den tredje ristet på hodet, og den fjerde trakk forskremt på skuldrene. Siri, hva med deg, har du sett Kjell, spurte den første musen. Siri! Siri?..Siriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!!!!?

En etter en forsvant de, musene. Det var som en skrekkfilm i miniatyr. I går hang jeg opp to musehodeskaller med tegnestift under kjøkkenbenken, til skrekk og advarsel. I dag lå det en død mus der inne, VED SIDEN AV fellen. Den hadde antageligvis dødd av skrekk da den plutselig oppdaget hodeskallene til Kjell og Siri i det flakkende lyset fra stearinlyset jeg hadde satt opp bak søppelbøtten. At jeg hadde skrevet "You will be next!" med peanøttsmør over hodeskallene bidro neppe til å opprettholde en normal hjerterytme hos den lille stakkaren.

Hvis Harry Potter hadde vært en film om mus, hadde det ikke vært Fyrst Voldemort - men Fyrst Muselort. Og han hadde blitt spilt av undertegnede. Alle musemødrene bare hvis dere ikke legger dere nå, kommer Fyrst Muselort og tar dere! Og så skjelver alle musebarna av skrekk så tenner skrangler og værhår rister før de forter seg innunder dynen.

I tillegg til fellene, har jeg perfeksjonert en jaktteknikk sammen med bikkja.Vi legger først en deilig ost (gjerne Brie eller Camambert) midt på kjøkkengulvet, deretter legger vi oss på lur utenfor kjøkkendøren. Rett som det er kommer det en mus listende på tå. Den stopper opp flere ganger, værer i luften. Titter seg over skulderen. Så heiser den opp buksene, retter på bukseselene som for å stramme seg opp. Dette er ikke noe å være redd for, tenker den. Den osten er ensom og forlatt, det kan alle se, sier den til seg selv. Så myser den litt mot osten og oppdager at jammen står ikke navnet hans skrevet på osten. "Til herr mus", står det med sirlig skrift på en bitteliten postit-lapp.

Musen lister seg videre, men i samme mikrosekund som den rekker ut armene for å grafse til seg osten så spretter bikkja frem som troll i eske og lander med et bein på hver side av osten med kjeften på vidt gap og bare VOFFVOFFVOFFVOFFVOFFVOFF!

Og musen bare HYYYYYYYYYYYL!! (PIIIIIIIIIIIIIIIIP!!) og spinner på stedet i et febrilsk forsøk på å komme seg vekk fra den forferdelige pelsdotten med de store tennene og den forferdelige ånden og etter et par sekunder får de små tassene feste i parketten og musen piler avgårde ut av kjøkkenet og spinner sidelengs rundt hjørnet ut i gangen men der STÅR JEG og venter med en hårspray fra åttitallet som jeg fant på loftet når vi flyttet inn og foran den holder jeg en lighter og musen rekker såvidt å tenke å shit nå er det game over..

..Før tiden stopper nesten helt opp, og den ser hvordan små dråper av hårspray sakte sprer seg foran boksen i det jeg trykker ned knappen og et forvridd, fryktelig smil sprer seg i ansiktet til Fyrst Muselort. Så eksploderer lyden av verden som blir revet i stykker i de store museørene i det flintsteinen raspes mot hjulet på toppen av lighteren og gnistene fyker og gassen fra lighteren antennes for i sin tur å antenne hårsprayen. Og i det flammene brer seg bades musen i lyset av dommedag.. 


..Et lys som er fantastisk og forferdelig på samme tid, og den lille musen kan med ett se hvert støvkorn som svever foran seg, den kan plutselig høre den skrapende lyden av sine egne tasser som riper mot plankene under seg i et forgjeves forsøk på å endre retning. Den ser sitt lille museliv passere i sakte film i det den forvandles til en perfekt statue av askepartikler som står igjen som et monument helt til..

..Bikkja runder hjørnet med alle fire poter pumpende som trommestikker i et fortvilt forsøk på å holde balansen på den blanke parketten for så å bråbremse nesten i tide og Lord Muselort rekker såvidt kutte flammen fra sprayboksen før bikkja sklir på stive bein rett gjennom den forkullede musen som forsvinner i en liten askesky som fører til at en flue som skal til å lette fra trappen bortenfor får midlertidig flyforbud.

"High five!" sier jeg til bikkja, som lydig løfter labben (jeg har lært den noen triks) før den sier
"Bra levert sjef, men forsiktig med den flammekasteren, jeg tror du svidde litt av barten min."
"Det lukter kanskje litt brent hundehår," innrømmer jeg og rynker på nesen.
Men akkurat da hører vi kona oppe fra andre etasje bare "Det var da pokker til leven der nede! Driver du og prater med deg selv nå igjen?"
Og jeg bare "Det er bare TVen, kjære. Det er Harry Potter." mens jeg ser strengt på bikkja
til den gir fra seg et lydig "Voff," og gir meg et fornærmet blikk før den prøver å rette på den svidde barten.

(Les også del 1)

Musejegeren

Pappa, jeg tror det er en mus i vaskemaskinen!

De siste dagene har det vært unntakstilstand i Casa Thorbjørn, med en hund som har blitt forvandlet til en pelskledd musedetektor, og en kone som nekter å gå ned i kjelleren.

Er det noen der ute som har lest mine tidligere innlegg om livet på landsbygda og FORTSATT vurderer å flytte på landet? La meg i så fall være behjelpelig med å sette den siste spikeren i kista på den idéen.

Når man har bodd noen år i byen, så begynner man etterhvert å glemme at det faktisk finnes dyr og insekter i Norge. Det nærmeste man kommer et vilt dyr er Animal Planet og naboens Chihuahua(huahuahua). Det første man oppdager etter å ha flyttet ut på landet er at det er en JUNGEL her ute. Etter at jeg flyttet så har jeg sett fluer, hester, kuer, meitemark, sauer, elg, rådyr, grevling, ninja-edderkopper, katt, mygg,  hund, mus, maur, biller og en haug med fjærkre. Det er et under at jeg lever.

Hver morgen når jeg skal fra huset og bort til garasjen i bekmørket, så må jeg først åle meg ut langs gulvet for å ikke bli stukket av fire-komma-to-millioner mygg og møll som har samlet seg rundt utelampen i løpet av natten, så må jeg do like a ninja og bare liste meg som en skygge bort til garasjedøren for ikke å vekke nabohunden som i sin tur vekker vår hund som i sin tur vekker kona som i sin tur denger meg. Så må jeg komme meg fra garasjedøren og inn i bilen med maks ett skritt for å minimere sjansen for å at en mus eller edderkopp biter av meg beinet ved kneet. Det er nemlig noe dritt å kjøre med manuelt gir hvis man bare har ett bein.

Men jeg digresjonerer. Poenget med historien var MUS! Museinvasjon! Det begynte med at bikkja oppdaget en ny mus ute i hagen, som den sporenstreks jaget gjennom gjerdet og ut av tomta, for deretter å gjøre et hederlig forsøk på å følge etter ved å forsøke å grave seg under gjerdet. Etter en høflig anmodning fra undertegnede om å holde seg på tomta, begynte den i steden å snuse febrilsk etter flere mus.

Kort etter var det VOFFVOFFVOFFVOFFVOFF ("Pappa, jeg fant mus jeg fant mus jeg fant mus jeg fant mus, pappa se da!") ved en stabel med ved (ved en stabel med ved?). Jeg har lest i en hundebok at man skal ignorere uønsket adferd, så jeg forsøkte å late som ingenting. Etter en halvtime med hyling og jamring skjønte bikkja at den måtte ta saken i egne poter, og begynte å demontere vedstabelen selv. Jeg endte med å hjelpe til, og helt nederst bak den innerste raden med vedstabler så var det forsyne meg et lite musereir av høy. Flink hund!

Neidaså. Nå har hunden utnevnt seg selv til vaktsjef, og står og vokter musereiret 24/7. Den vil ikke inn for å spise, og ikke ut for å gå på tur. Hvis man forsøker å sette på den et bånd for å gå nedover veien, så henger den etter som en skinnfell og nekter å bevege beina. Med en gang jeg slipper den, så løper den tilbake til redet. Der står den dels og bare stirrer på redet (tilfelle en av musene viser seg å være en Mus fra Mars og plutselig teleporter seg tilbake til redet fra moderskipet), og dels fortsetter med å demontere resten av vedstabelen, tilfelle en av musene har forkledd seg som drivved.

Så i går tok bikkja helt av inne på kjøkkenet, og hadde tydeligvis fått ferten i ei mus under kjøkkenbenken. Vi satt ut en felle med litt deilig skinke og tenkte at nå skulle vi få has på rakkeren! Dengang ei. Det er naturligvis en ninja-mus, så når jeg tittet inn i dag morges så var fellen utløst og skinken borte. Hunden tittet inn i skapet sammen med meg, og der satt vi da, og studerte den tomme musefella.

Og bikkja bare "Sjef, seriøst? klarer du ikke å fange en liten mus engang?"
Men jeg lot meg ikke pille på nesen, og bare "Snakk for deg selv, du har blitt avlet til å fange mus i 100 år, og jeg har ikke sett deg fange en enda."
Og kona oppe fra andre etasje bare "Hvem snakker du med der nede?"
Og jeg bare "Ingen."
Men bikkja bare "Hei, kaller du meg ingen?"
Så jeg bare "Hysj, du vet vi har blitt enige om å ikke fortelle henne at du kan snakke!"
Og kona bare "Hva skjer der nede?"
Og jeg bare "Ingenting!"
Og bikkja bare "Voff!"

(Les også del 2)

Livet på landet - revehaler og elefanter

Er det en mus under terrassen sier du? Og hva mener du jeg skal gjøre med det?

Hvorfor flyttet egentlig Thorbjørn på landet, lurer du kanskje på. Det lurer jeg også på. Det svake suset fra trikken, som masserte de vakre gatene gjennom hete sommernetter. Restene fra eksotiske matretter i pita, lett tilgjengelig på fortauet når du grøftet hjem fra byen. Good times!

Det å feste hele natta, og få tilbud om både dop, sex og juling (fra samme fyr) i taxikøen - som jeg gikk rett forbi fordi jeg bodde et steinkast fra Karl Johan. Det å kunne gå til jobben, kun avbrutt av en passiv-aggressiv kaffekopp på nærmeste kaffebar ("Kan jeg få en trippel macchiato takk? Og jeg er sent ute til jobben so make it snappy, ellers skolder jeg den svenske hipsterbarten din i melkesteameren!") før man var på plass bak pulten få minutter senere.

Så hvorfor denne plutselige utflyttertrangen? Jeg legger naturligvis all skyld på kona, og litt på bikkja. Min alternative kone var nemlig lur nok til å ta med bikkjekreket til en dyretolk, som kunne fortelle at hunden ikke synes det var noe gøy i asfaltjungelen. Den lengtet etter et bedre liv blant gresstuster og stakittgjerder. I ettertid aner jeg urent spill mellom dyretolken og fruen - det var nok egentlig kona som ville på landet. Bikkja har jo blitt nervevrak etter at vi flyttet.

Som fortalt i tidligere innlegg har den stakkars hunden både blitt antastet av biller og latterliggjort av maur. Så livet på landet har neppe vært helt som forventet. I går oppdaget den en mus under terrassen, noe som naturligvis var en svært traumatisk opplevelse. Terriere skal visstnok være avlet frem for å jage rotter og mus, men noe sier meg at vår hund ikke har blitt informert om det. Etter å ha pirket litt på musa fant bikkja til sin store forskrekkelse ut at den både beveget seg og sa "pip" veldig høyt, så den fant det best å forsøke å bjeffe den i hjel på et par meters avstand. It did not work.

Neida, selvfølgelig er det mye bedre her på landet. Haha.

Jeg savner for eksempel overhodet ikke å gå til jobben. Å stå i kø er mye morsommere. Jeg leste i avisen forleden at det er viktig å kommunisere tydelig i trafikken, på den måten kan dine medtrafikanter enklere forstå hva du har tenkt til å gjøre. Så i dag klippet jeg ned en motorsyklist, rullet ned ruta og fortalte ham at hvis han forsøkte å kjøre forbi meg en gang til, så kom jeg til å skjære av ham penisen med en skje og bruke den som revehale. Jeg leste i en annen artikkel at det kunne være farlig å være aggressiv i trafikken, men den undersøkelsen så veldig useriøs ut. Hvis jeg ikke hadde fått utløp for aggresjonen min bak rattet hadde jeg antageligvis drept noen for lengst. Naboen for eksempel.

Forrige uke våknet jeg av knaskelyder utenfor vinduet. To hester stod i hagen og spiste opp epletreet mitt. I løpet av natten hadde et svært tre blåst ned og smadret gjerdet til hestejordet som grenser til tomta. Krise! På den annen side - det kunne falt andre veien slik at jeg hadde våknet opp med et tre i soverommet - Aldri så galt at det ikke kunne vært verre.

Så nå ser plenen min ut som et gjørmehull etter at hestene har tråkket rundt, og naboen er fly forbanna for at jeg har ødelagt gjerdet hans. Jeg møtte ham utenfor her i går, og han bare det er på tide at vi snakker om elefanten i rommet. Og jeg bare jeg tror du mener hesten i hagen. Og han bare jeg tror du vet hva jeg mener.

I'm loving it.

Gøy på landet, del 2

Skriik, hva skjedde med den fine plenen min?

Hei igjen, her kommer siste nytt fra landsbygda! Jeg har både gode og dårlige nyheter. De gode nyhetene er at orkanen Irene ikke traff New York med full styrke. De dårlige nyhetene er at hun kom hit i steden.

Neida, så ikke ille er det ikke. Joda. Dere vet maurene jeg snakket om sist, de som har overtatt garasjen vår? De har dradd. Riktignok fordi flomvannet tok med seg hele garasjen sist det regnet, men aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Tro ikke at vi mangler husdyr selv om maurene har forlatt oss. No worries! Kona ble overfalt av en Ninja-edderkopp i det hun åpnet kjellerdøren tidligere i uken. Skal vi tro vitnebeskrivelser var den litt større enn en tarantella, og hadde tenner som ville gjort haien i Haisommer grønn av misunnelse. Som den Helten i Skinnende Rustning (veldig tungt å gå rundt med) jeg er, kom jeg naturligvis til unnsetning. Det var en hard kamp, men etter at jeg kuttet av et par av beina til edderkoppen med den elektriske hekksaksen ga den opp og haltet til skogs.

Ellers har jeg diskutert litt med den japanske turgruppen jeg fant vandrende i gressplenen min for et par uker siden, og vi har blitt enige om at de kan søke kommunen om å starte risåker i bakgården min. Han ene står og vinker entusiastisk til meg akkurat nå, mens han peker på vannet som rekker ham til knærne. Perfekt til risdyrking! Tomler opp!

Neida, seriøst. Det er fortsatt gøy på landet altså! Stort sett hvertfall. Naboens hund ble bitt i hjel i går nemlig. Jeg mistenker Ninja-edderkoppen, men naboen tror at det er vår hund som har gjort det. Så nå står alle naboene og stamper med høygaffelen når vi går forbi. Jeg tror det er bondsk for at de er litt misfornøyde. Forresten, nå har postkassen begynt å virke! Vi fikk post for første gang i dag. La oss åpne den sammen!

Hm, "TIL NABOEN" står det på konvolutten. Det var pussig. Anonym avsender. Skal vi se hva det står her, litt vanskelig å lese, ser nesten ut som om det er klippet ut bokstaver fra Se&Hør eller noe. Fl..  Flyt.. skal vi se.. "FLyT, eLLeRS BLiR deT VeRSt foR DErE!"  Høh. Flyt? Hva mener de med det? Hm. Oi, nå banker det visst på også. Jeg synes jeg ser en silhuett av en høygaffel gjennom vinduet, så det er sikkert naboen. Best jeg åpner. Vi snakkes da!


Relaterte artikler: Stormen har forlatt New York (vg), Gater og kjellere fulle av vann (ap)

Gøy på landet!

el-anlegget er så gammelt at lampeskjermene blir til tre når du skrur på lyset

Det er utrolig slitsomt å bo på landet. Når man bor i byen får man stort sett være i fred, men her skal alle drive og besøke deg hele tiden. De bare å så fint dere bor! Og jeg bare jada. Sendte vi dere ikke bilder i forrige uke? Dere kunne ringt og fortalt det. 


Og de bare så deilig og stille det er her! Og jeg bare hæ? Jeg hørte ikke hva du sa, gresshoppene bråker så fælt. Men de lar seg ikke provosere og bare oioi, så deilig med hage! Ja, dritdeilig. Enten regner det, og da går det ikke an å klippe plenen, eller så er det sol, og da vokser gresset fire meter på en halvtime. Du står ute i hagen og bare åå, så deilig med sol og så bare WHOOOMPH så ser du ikke lenger huset som er tre meter unna fordi gresset er så høyt. I forrige uke fant jeg en gruppe japanske turister som hadde gått seg vill i plenen vår.

Si at noen ringer på da, så vet du at okey, jeg bor midt i en åker. Enten er det naboen, eller så er det en øksemorder. På vei til døren veier du for og i mot hva som er verst. Øksemordere er jo stort sett greie folk med en dårlig barndom, mens naboer derimot.. De bare hei vi tenkte vi skulle ønske dere velkommen til nabolaget og blablabla og så fire timer senere står du der fortsatt og halvsover mot dørkarmen mens de forteller om den gangen katten deres ble overkjørt av skurtreskeren. Man kan jo ikke invitere de inn, da blir man ALDRI kvitt dem.

Og så er det huset da. Du vet, villaen som så ut som et palass i prospektet, og etterpå viser det seg at det elektriske anlegget faktisk er prototypen til han som fant opp strømmen som er kjøpt billig på ebay av den første eieren av huset som forøvrig heter Frøken Fryd og er død og går igjen på loftet. Og elektrikeren bare du vet at du ikke har jordfeilbryter på badet? Det har vært forbudt siden før internett og hvis du holder tanntråden litt feil mens du tar på vasken så kan du dø.

Og i garasjen bor det ca fire milliarder maur som bare øy, vi var her først! når jeg forsøker å si at jeg har faktisk kjøpt og betalt for å bo her. Og han ene mauren bare denne tomta er ikke stor nok for oss begge, og jeg bare hei, var det deg jeg snakket med i sted? Og de andre 3,999,999,999 maurene bare hæ, ser han ikke forskjell på oss! for en fornærmelse! Så da truer jeg med at hvis de ikke stikker så pusser jeg bikkja på dem! Og de bare øh, mener du den bikkja der borte, og peker på hunden min som løper avgårde med halen mellom beina med en bille ruslende etter seg. Stakkaren har jo vokst opp i Oslo og har aldri sett insekter før.

Neida. Livet på landet er digg - anbefales!

Foto: Thorbjørn