There's an app for that!

Nylig dukket det opp en app hvor alt man kan gjøre er å trykke på folk i vennelisten sin. Når du gjør det, så sender du "Yo" til dem. Appen tok kanskje én dag å lage, og nå regner det millioner over de som fant det på. Hva skal man si til sånt? "Jeg har en appidé!" er vel mest nærliggende. Under kommer et knippe jeg har tenkt på.

Forresten! Hvis du er sykt flink til å kode apps, og ikke skal ha mer betalt enn hva en polsk jordbærplukker får for å plukke en kurv med jordbær hos en skikkelig gjerrig bonde som ikke har hørt om minstelønn og som egentlig ikke liker polakker spesielt godt, egentlig liker han dem ikke i det hele tatt, men han gidder ikke plukke alle de jævla jordbærene selv, og jeg får alle rettighetene til appen, så ta kontakt!


Appidé #1: "Evig batterilevetid"
Denne appen gjør at batteriet aldri blir tomt.

Appidé #16: "Fix facebook"
Denne appen sikrer at det som kommer i feeden din på Facebook faktisk er relevant, og slår sammen facebookappen og den nye messengerappen, og sender en snapchat og en tweet og en instagram og en sms og en telefaks og et brev og en flaskepost og en steintavle og et røyksignal til Mark Zuckerberg hvor det står "Se nå som du har lagt chat ut i en egen app så gidder jeg ikke å bruke det lenger og hvis du ikke passer deg så begynner jeg å bare si Yo til alle og så kan du ha det så godt!"

Appidé #52: "Autocorrect you"
Denne appen redder deg når du skriver ting som at "Selv somaliere klarer å ta førerkort så da burde jeg også klare det" til din nye utenlandske venn, eller feilsender "Du,jeg, et esel og en presenning?" til bestemor, eller "Mora di er så tjukk at bare de med 64gb iphone kan ta i mot selfies fra henne" til han bolekompisen din med anger management issues, eller "Beklager at jeg fornærmet dvergen din" til han kompisen din som er kjæreste med en kortvokst etter at du underholdt henne med midget jokes kvelden i forveien, osv.

Appidé #91: "Slett to år"

Denne appen gjør at ingen merker at det er nesten to år siden forrige innlegg på denne bloggen, og at alle som leser det synes det er ustyrtelig morsomt. Det vil si at hvis du leser det og ler og er i et fly så er det umulig å styrte. Det vil si at det er omtrent stikk motsatt av at innlegget er så morsomt at du ler deg i hjel, men at det pussig nok er veldig morsomt likevel.

@dagensb

Sykehusbesøk

Tid for en personlig oppdatering igjen. Jeg skal jo snart blir pappa, så i går var vi på fødselsforberedende kurs på Ahus. 

På vei dit kjørte jeg naturligvis så fort jeg kunne, slik at jeg er forberedt til selve utrykningen. Ingenting slår følelsen av å kjøre forbi trailere på høyre side med et hjulsett hamrende på den heltrukne linjen og det andre halvveis ned i grøfta mens grusen spruter opp i frontruta på traileren så sjåføren ligger på lufthornet sitt mens blodtrykket stiger og skreller leveår av pensjonisttilværelsen hans. Sånt gjør at man kjenner at man lever. Av og til gjør sånt at man kjenner at man dør også, men det gikk heldigvis bra.

Sykehus. Masse folk som går på krykker eller kanskje ruller rundt i rullestol og forventer at du skal åpne dører for dem i ett sett, eller står og hoster dødelige sykdommer på deg i heisen, eller går rundt i legefrakker og tror de kan stikke fingeren i rompa på folk og slippe unna med det. Ikke helt min kopp te, men må man, så må man.

Selv om sykehus er triste saker, har man som vanlig sjelden mer moro enn man lager selv. Som f.eks da jeg spurte hva det kostet å ta en DNA-test av babyen, slik at jeg kunne forsikre meg om at det var kona som var moren. Til informasjon har jordmødre svært begrenset sans for humor.

Neida, jeg skal slutte å tøffe meg. Selv om jeg er mann, har jeg kontakt med følelsene mine jeg også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble rørt da vi kom inn på fødeavdelingen. Gjennom glassdørene på fødeavdelingen fikk jeg nemlig øye på et fantastisk lite vesen: En robottralle som kjørte rundt helt av seg selv, og til alt overmål tok heisen selv! Hva gir du meg? Jeg og en annen blivende far ble stående og gape utenfor heisen, og jeg tror vi begge felte en liten tåre i det dørene smalt igjen og den lille krabaten tok heisen ned i første etasje helt uten følge. Slike teknologiske nyvinninger gjør at man får tilbake troen på fremtiden. Snart flyr vi alle til jobben med jetpack på ryggen!


Foto: Akershus Universitetssykehus

Kule kiser kjører BMW, Teite folk kjører.. Teite biler.

Jeg var på fjellet i helga, men da jeg satt meg i bilen for å kjøre hjem, var batteriet dødt. Og så måtte jeg få hjelp av en teit fyr i en teit bil. Er det mulig lissom. 

Jeg er over gjennomsnittet interessert i bil, og kjører rundt i en ganske fin BMW. Den har jeg kjøpt for  reklameinntektene fra denne bloggen. Not. Jeg må nok selge narkotika en stund til. Anyways, det eneste kjipe med kule, nye biler er at de har masse elektronikk som bruker masse strøm. Så etter en helg med masse minusgrader på fjellet, masse ut og inn av bilen uten å starte den pluss flere omganger med flytting av bilen typ to meter for å sortere parkerte biler, så var batteriet tomt.

Jeg hadde også gått en tur med bikkja før jeg skulle dra, så da jeg skulle starte bilen så hadde alle andre reist. Og siden jeg har så kul bil, betyr tomt batteri at INGENTING virker. Putter du nøkkelen i tenningen, får du den ikke ut igjen. Prøver du å åpne bagasjerommet, så går det ikke. Sistnevnte er litt uheldig, da bilen min er så kul at den har batteriet i.. bagasjerommet. Jeg har også veldig kul mobiltelefon, så den var også tom for strøm. Heldigvis hadde jeg mobillader i bilen... Doh.

Så stod jeg der da, med død bil og død telefon. Men hell i uhell, tilfeldigvis kom det ganske raskt en teit fyr i en teit bil forbi. Her kreves en liten digresjon om det faktum at alle menn (untatt homofile og tøffelhelter i teite biler) har en fantastisk evne til å gjenkjenne bilmodeller. Hvis man leser i et bilblad hvor det er bilde av høyre hjørne av bakre støtfangeren til en bil og kona lener seg over og bare "Hæ, hører det der til en bil?" så svarer enhver Mann at "Er du evneveik kvinne, selv en blind mann kan se at det der er en VW Passat 1.6 1986 modell med originale kromlister!"

Og hvis en oppegående familiefar kjører nedover en nedsnødd gate, pjokken i baksetet peker på en snøhaug hvor kun halvparten av det ene frontlyset er synlig og han spør "Pappa, er det en bil under der?" gjenkjenner familiefaren umiddelbart bilmodellen. Han misforstår følgelig spørsmålet en smule, og svarer "Du mener den Citröen C5 2007 modellen der borte? Bil er vel kanskje å ta litt hardt i, den er jo fransk."  Hvis vi menn kunne bruke den delen av hjernen som gjenkjente biler og den delen som er opptatt med å tenke på sex til mer praktiske utfordringer, så hadde vi vært rakettforskere hele bunten.

Neidaså. Poenget med denne digresjonen var å poengtere at en bil må ha et absolutt minimum av kulhetsfaktor for at gjenkjennelsesevnen slår inn. Er bilen f.eks fra Korea, så sier hjernen bare sånn "Teit bil detected", så slutter den å analysere. Derfor husker jeg faktisk ikke hva slags bil denne fyren som stoppet for å hjelpe meg og det tomme batteriet mitt hadde. Men han hadde altså en teit bil. Sikkert en Hyundai eller Kia eller noe sånt. Hvis du har en slik bil, og synes det er på plass med en unnskyldning nå, her kommer den: Sorry, du har kjøpt en drittbil.

Aaaaanyways, mens jeg ventet på hjelp fant jeg ut at nødnøkkelen kunne åpne bagasjerommet, dermed kom vi faktisk til batteriet da den teite fyren skulle hjelpe meg. Så mens vi stod der og fiklet med å feste startkablene, forsøkte jeg å være hyggelig og småprate litt (big mistake). Småprat blant menn handler stort sett om damer og bil, så da sa jeg høflig "Haha, så teit bil du har. Min bil er mye kulere enn din!" Da svarte den teite fyren tørt "Min bil virker."

Foto: Thorbjørn

Iran sprengt i lufta. Hva nå?

Iran. Hacket. Atomanlegg. Der har du minst tre ord du ikke ønsker å se i samme setning. Det er når man sitter i sofaen og leser om atomanlegg i Iran som er i ferd med å eksplodere på grunn av en kvisete tenåring som har snekret sammen et overivrig datavirus at man får mulighet til å se livet sitt litt i perspektiv (Hvis man vil).



For det første er det sykt nok at man kan sitte i en sofa i Norge og få informasjon om hva som foregår i Iran. En sofa liksom! Så må man vurdere om man skal ta innover seg fæle ting som skjer der. OK, et atomkraftverk i Iran eksploderer, masse folk dør og alt bare tar helt av. På hvilken måte påvirker det min hverdag? Blir stuetepper produsert i Østen 10kr dyrere? Blir bensinen min 10 øre dyrere per liter? Bryr det meg midt i ryggen? Eller kanskje helt nede på leggen? (bilen min bruker jo tross alt diesel)

Så kan man tenke sånn atomanlegg i Iran? Huff det høres skummelt ut. Bruker de det til å lage strøm? Eller lager de kanskje atombomber? Neste gang jeg ser en mørkhudet kar på gata, kanskje det er en iraner? En selvmordsbomber med atombombe under skinnjakka? Hvis jeg ser stygt på han så bare roper han "Din vantro hund!" også blåser han halve Østlandet til himmels. Hva da? Er det min skyld at Østlandet er sprengt i fillebiter da? Og bryr jeg meg, jeg er jo forvandlet til damp selv?

Når man sitter med en drøy flaske vin innabords på en lørdag blir det seriøst utfordrende å forholde seg til nyheter fra land langt borte. Hva med å skrive noe halvkjipt om Tynset eller kanskje Moss? Et eller annet jeg kan forholde meg til liksom? Seriøst.

Ring meg når noen sloss på et utested i Lillestrøm, så skal jeg skrive noe morsomt!

Foto: globalsecurity.org (wow)
Relaterte artikler: Datavirus (vg), Iran angrepet av datavirus (dagbladet)

I am a Ninja: I do not sleep, I wait.

Foto: Scanpix

Steve Jobs ble stoppet på flyplassen i Japan med ninjastjerner i håndbagasjen. Applesjefen ble visstnok rasende, og sa han aldri ville besøke Japan igjen. Det kan synes noe underlig å forvente at man kan ta med ninjastjerner gjennom sikkerhetskontrollen, men nå hører det med til historien at Steve Jobs var på vei inn i sitt eget privatfly.



At noen prøver å kapre sitt eget fly ved å true piloten med ninjastjerner skjer vel ikke akkurat hver dag. På den annen side er jo Steve Jobs kjent for å lansere nye og spennende konsepter, så hvorfor ikke. Vår kjære Steve ser vel ikke akkurat ut som den fødte ninja heller. Hadde han vært det hadde han vel ikke blitt stoppet i kontrollen (ingen hadde sett ham). Ninjaer synes jo ikke på radar heller, så hvis han virkelig var en ninja hadde de jo merket det allerede når han landet. Eller ikke.

Antageligvis var det hele en spøk funnet på av Apples konkurrenter i Japan, de sitter sikkert og ler seg skakke mens de ser på overvåkingsopptak av opptrinnet i full HD as we speak. "Steve Jobs! iNinja! Hahahaha!"

Ellers er det jo litt skuffende at Steve Jobs ikke kunne kommet med noen flere fargerike uttalelser. "Hvis jeg ikke får ta med meg ninjastjernene mine så kjøper jeg flyplassen og gir deg sparken!" hører jo med til klassikerne.

Alternativt har du jo alltid karaoketrusselen: "Hvis du ikke slipper meg på så bannlyser jeg iKaraoke fra iPhone og gir deg skylda i en landsdekkende TV-reklame!" Den kan riktig nok slå begge veier. Du tuller ikke med Karaoke i Japan. Sier du "Karaoke suger!" på en flyplass i Japan er det omtrent som å rope "Jeg har en bombe!" i ethvert annet land. Hvis du ikke hadde med deg ninjastjerner fra før så får du det hvertfall da. I halsen.


Relatert artikkel: Jonas Pettersen i Dagbladet har skrevet denne morsomme artikkelen om saken.