Her får du løsningen på tidsklemma!

En britisk psykolog mener at timene barn bruker foran TVen er den største ikke anerkjente helseskandalen i vår tid. Aric Sigman, som er medlem av det britiske Royal Science of Medicine, mener at det er en klar forbindelse mellom barns timer foran TV- eller dataskjermen og helsemessige problemer som fedme og hjertesykdommer.
 
Jeg må dessverre stoppe deg allerede der, kjære Aric. Hva slags doktor var du sa du? Psykolog var det ja. Ekspert på fedme og hjertesykdommer med andre ord. Til ditt forsvar behøver man ikke være rakettforsker for å forstå at folk som sitter på ræva hele dagen blir tjukke.

Rent bortsett fra det, så var det dette med cause and effect igjen da. TVen blir nå alltid syndebukk stakkars. At barn som sitter hele dagen foran TVen ikke er helt som de skal er jo greit nok. Men det behøver ikke nødvendigvis bety at TVen er årsaken til problemet. Det er jo mangelen av andre stimuli som er utfordringen her. Hvis ungene satt og stirret i veggen hele dagen hadde resultatet neppe blitt mye bedre.
 
Forøvrig var TV mye farligere før i tiden. Det toppet seg på midten av 90-tallet, når man hadde 32" widescreen billedrørs-TVer som veide kanskje 100kg. Barn sitter jo gjerne på gulvet rett foran TVen, hvis en slik TV tippet fremover fikk man et ganske flatt barn. I vår moderne hverdag har vi byttet ut flate barn med flate TVer, mens ungene har blitt tjukkaser. Fortsatt barn med helseproblemer altså, men vi kan ikke lenger skylde på TVen.

Så hvis du som nedbrutt mamma eller pappa sitter og leser dette, ikke fortvil. Du sitter jo i tidsklemma, og har ikke råd til barnevakt (men 50" plasma hadde du råd til) - så hva skal du gjøre? Hvis man leser hele artikkelen i VG, så er det mangelen på fysisk aktivitet og mental stimuli som er problemet, ikke TV eller data i seg selv. Løsningen? Nintendo Wii! Vips har du kombinert TV med fysisk aktivitet, og du kan trygt dra på fylla mens Nintendo holder fortet!
 
Bare hyggelig å kunne hjelpe.
Hvem gjør seg best som barnevakt? En skinnende, uskyldsren Nintendo, eller den dopa tenåringen i naboleiligheten? Vi vet begge svaret! Go Mario!


Relatert artikkel: Barn kan få helseproblemer (vg)

Starcraft 2: En trussel mot menneskeheten?

"Starcraft2 var verdt å vente hele 12 år på", sier Dagbladets anmelder. Det som er enda mer fascinerende enn at Blizzard har brukt 12 år på oppfølgeren, er at det finnes tusenvis av bleke ungdommer der ute som har spilt det opprinnelige Starcraft kontinuerlig siden 1998.

De var hvertfall ungdom når de begynte å spille, nå har vel de fleste passert 20 får vi tro. De bor naturligvis fortsatt hjemme, og de spiller fortsatt StarCraft. Noe de har gjort uten stopp siden slutten av nittitallet, kun avbrutt av dopauser. For ikke å glemme påfyll av pizza og cola.



Man kan spørre seg hvorfor StarCraft er tillatt, all den tid  hasj og heroin er forbudt. Man får kjøpt egne tskjorter med "I didn't choose StarCraft, StarCraft chose me" - hvilket antageligvis stemmer bra med følelsen mange av de avhengige sitter med. Men noen få, som mødre eller øvrig familie har klart å dra vekk fra PCen lenge nok til å få tvangsinnlagt, de har blitt kvitt avhengigheten sin. Men hva nå?

..Han går der ute i blant oss, ex-StarCrafteren, og lever et tilsynelatende normalt liv, omplassert til et lite tettsted ute i distriktet. StarCraft er bare et fjernt minne.. Internett og PC har han selvfølgelig ikke lov til å ha, så han skal unngå fristelser. Men så en dag fanger han opp noe i øyekroken, der han står i kassa på nærbutikken..

Der! På forsiden av Dagbladet.. St.. StarCraft! De skriver om StarCraft.. TO!?! HAR STARCRAFT 2 KOMMET? JAAAAAAAAAAAAAAAAA! MÅÅÅ HAAAA!! 


Scenen som utspiller seg de neste minuttene er så stygg at jeg nøler med å gjengi den.

Nerden gjenopplever den fantastiske rusen fra tusenvis av timer foran skjermen i løpet av det lille sekundet det tar ham å registrere ordet "StarCraft" i avisstativet. Øynene hans gløder. Høyrehånden krøller seg rundt en imaginær mus, pekefinger og langefinger begynner å vifte opp og ned så fort at de knapt er synlige. Et forferdelig smil brer seg i det kvisete ansiktet hans.

Så forvandles han..til et monster..

Han sparker resolutt ned den gamle dama som står foran ham i køen så gebiss og gåstol fyker hver sin vei. Deretter hopper han over disken og skaller ned ekspeditøren mens han hyler som en mentalpasient. Han river opp kassa, grafser til seg det han finner av penger og er ute av butikken før ekspeditøren treffer bakken.

Den gamle damens siste krampetrekninger kan identifiseres ved hjelp av svake krafselyder fra tøflene, som såvidt høres over summingen fra airconditionanlegget i butikken. Et par enslige pengesedler seiler sakte ned over kassa i det ekkoet fra guttens krigshyl sakte svinner hen...MÅÅÅÅ KJØØØPE STAAAAAAARCRAAAAAAAAAAFT!

Starcraft 2: Wings of liberty: Terningkast 6
Pluss: Bunnsolid flerspiller, variert historiedel
Minus: Svakt avhengighetsskapende


Anmeldelse i Dagbladet 
Anmeldelse i VG