Jeg ligger og klamrer meg til noen ubestemmelige vrakrester, men husker ikke hvordan jeg har havnet her. Jeg har flytevest på meg, men husker ikke at jeg tok den på. En bitter saltsmak river i halsen. Det er tydelig at jeg har svelget en del sjøvann, men de sjokkartede synsinntrykkene som eksploderer mot netthinnen hver gang det lyner forsikrer meg om at jeg ikke er død. Ennå.
Den beksvarte himmelen flerres av nok et lyn. Ørene mine verker, pulserer. De må ha blitt skadet av lydtrykket da flyet traff vannflaten. Jeg kjenner på hele kroppen at lyden fra uværet, fra bølgene og vinden er øredøvende. Men jeg hører det bare som et dempet sus i bakgrunnen, som om jeg allerede er under vann.
Vannet hamrer ustanselig mot hodet og overkroppen min. Hvor mye av det som er regn og hvor mye som er bølgesprut aner jeg ikke. Jeg forsøker å rope, men kan knapt høre min egen stemme. Langt mindre vurdere om den er kraftig nok til å nå ut til noen andre. Stemmen inni hodet mitt derimot, den hører jeg klart og tydelig. Stemmen som forteller meg at jeg er en idiot som bruker krefter på å rope etter hjelp, eller etter overlevende. Eller hva det nå måtte være jeg forsøker å påkalle. At jeg er en idiot som i det hele tatt gidder å holde meg fast, holde meg oppe. Se deg rundt, sier stemmen. Det er ingen overlevende her. Det er ingen her, bortsett fra deg. Snart er det ingen. Punktum.
Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått siden sist jeg hadde en sammenhengende tanke. Jeg vet ikke hvor eller hva jeg er. Det har sluttet å lyne. En liten pære på flytevesten min blinker forgjeves med jevne mellomrom, uten å lyse opp noe som helst. Jeg tenker på morfaren min. På alle besøkene den siste tiden. Der vi satt som to fremmede mennesker, uten å diskutere noe annet enn været. Jeg tenker på alt vi skulle pratet om hvis jeg kunne få besøke gamlehjemmet én gang til. Men det går ikke. Ikke fordi jeg er død, men fordi han er det. Jeg tror jeg ler litt. Eller kanskje hoster.
Vrakrestene er borte. Jeg så et annet menneske for litt siden, med flytevest. Jeg så at det blinket. Var det en mann eller kvinne? Jeg bestemmer meg for at det var en kvinne. Levde hun, eller bare duppet hun rundt som en livløs, menneskelig bøye? Jeg vet ikke. Himmelen er litt lysere nå, men havet er fortsatt svart. Det har sluttet å regne, men det skummer fortsatt over bølgetoppene. Jeg går stadig oftere under når de største bølgene kommer drivende. Trangen til å kjempe seg opp til overflaten blir stadig mindre. Jeg lukker øynene, og drømmer om huset til morfar. Kanskje jeg får den praten med ham, likevel? Jeg hører en hes, kvekkende lyd liste seg ut mellom de skjelvende leppene mine. Denne gangen er jeg helt sikker på at det er latter.
Foto: AFP/BRAZILIAN NAVY/SCANPIX
Relaterte artikler: Døde kropper funnet i Air France vraket (vg), Funnet lik i vrakrestene (db)
Då eg såg nytt innlegg poppe opp i feeden min trudde eg verkeleg det skulle vere om DLD.
SvarSlettTipper DLD får nok omtale i dag.
SvarSlettHehe, godt poeng
SvarSlettMin intuisjon er makaber. Flyet klarte å nødlande på en måte, dvs. prøvde på det. Noen personer overlevde og prøvde å overleve.
SvarSlettMen det er kun intuisnon og fantasi.
Tror nok at årsaken er stormen. Fly er mer utsatt enn folk tror. Man har værradar og skal helst unngå dette.
Men uansett, så lenge de svarte (røde)boksene ikke blir funnet så vet man nok aldri uansett hvor mye man finner av vraket.
Håper de finner svaret.
Til forfatteren: Forsåvidt et ærlig forsøk på skrive noe tankevekkende. Men det heter "ennå", ikke "enda", når man skal bruke det tidsadverbet. (Slutten på første avsnitt). Og det heter "da - flyet traff vannoverflaten", ikke "når". Dette kan være små, men viktige poeng for en forfatterspire, som jeg tipper du er.
SvarSlettOg siden jeg er litt pirkete: Rart at du har "knusktørre lepper" når du for det meste er under vann?
Jeg mener ikke å være spydig. Tvert om, oppmuntre deg til å skrive, men men korrekt. Lykke til!
Hilsen norsklæreren
Til norsklæreren: Det går av og til litt fort i svingene på disse innleggene (jeg er en av disse idiotene som skrev stiler uten å kladde på skolen), har rettet tingene du nevner. Hva gjelder knusktørre lepper så er det muligens litt pussig ja. Men man får jo fort tørre og såre lepper når de er mye utsatt for vann / salt kombinert med frisk luft. Gitt værforholdene er det kanskje likevel noe søkt. Byttet ut med skjelvende. :) Takk for innspill!
SvarSlett