Tannlegeskrekk

I går var jeg hos tannlegen og trakk to visdomstenner, og det var såvisst ingen aprilspøk! Jeg vil ikke si at jeg er redd for å gå til tannlegen, men jeg tror jeg kan komme på en eller to ting jeg setter høyere enn å sitte i en tannlegestol.

I det jeg kom småløpende inn døren hos tannlegen (to minutter for sent), dukket tannlegeassistenten opp som troll i eske med et pilleglass. "Ta disse pillene! Det er vann på toalettet." Jeg bare øh ok, og gikk inn på toalettet. Hvordan kunne hun vite at jeg var pasienten, og ikke en som bare skulle spørre om veien til Foreningen for Folk med Tannlegefobi? Paranoid som jeg er, skylte jeg naturligvis pillene ned i do mens jeg gurglet i meg litt vann tilfelle noen lyttet ved døren.

Tannlegen presenterte seg som Stian Adist og inviterte meg ned i tannlegestolen. Han vippet ryggen helt tilbake og satt på flombelysningen sin, deretter fikk jeg utdelt badehette og et stort papirforkle. Her var man tydeligvis forberedt på mye blodsprut. Tannleger er flinke til å la deg ligge rett ut med skarpt lys uten at noe egentlig skjer. Deretter spankulerer de rundt og gjør ting du ikke kan se mens de nynner lystig på en liten melodi. Antageligvis gjør de grimaser, viser frem tissen og tafser på tannlegeassistenten.

Etter å ha tittet litt på røntgenbildene ser han alvorlig på meg og spør "Du, den visdomstannen du har fjernet nede på venstre side, hadde den sprikende røtter?" Jeg vrir meg litt i stolen. "Ja, den hadde fire røtter til hver sin kant, så de måtte dele den i fire for å få den ut. Jeg tror det tok to timer." "Jeg mistenkte det, tannen nede på høyre side er nemlig akkurat lik," svarer tannlegen med et lykkelig smil. Et smil som fjerner enhver tvil om at dette kommer til å gjøre vondt. Veldig vondt.

Halvannen time senere holder han fortsatt på med den første tannen, og om jeg har tolket alle *Bssszzzzz*, *virrrrrrr*, *Knake* og *Knekk* lydene rett så har han delt opp tannen i flere deler. Det har også vært et antall forsøk på å rive av meg hodet. I øyeblikket står han med begge hender rundt en tang og har spenntak med foten mot hoften min i et forsøk på å dra underkjeven min ut gjennom nesen min. *KniiiiiiiiiiiiiirrrScwhuppp* Tannlegen faller bakover og lander med rompa på gulvet. "Derja!" roper han triumferende og vifter med tanga og siste bit av den gjenstridige visdomstannen. Glad og fornøyd spretter han på beina og gjør en liten seiersdans.

"Det gjorde vel ikke så vondt," spør han etter å ha avsluttet dansenummeret. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt tonen var nesten sympatisk. Jeg forsøker å prate, men finner fort ut at jeg må nøye meg med å riste på hodet. Han viser de perfekte tennene sine og smiler slik bare tannleger kan. "Bare vent til bedøvelsen forsvinner."