Voldtekten

Dette skulle egentlig være et Feelgood-innlegg. Et litt tøysete kåseri om voldtektsforbrytere. Men de voldtektene vi har lest om de siste dagene er, og kan aldri bli noe annet enn brutal virkelighet.

La oss besøke et stykke gudsforlatt tid en gang i oktober. Som du kan være glad du slapp å oppleve. Don’t get me wrong, jeg digget det. Men å finne glede i livet mitt er ikke alle forunt. Selv er jeg en enkel mann, jeg finner glede i det meste. En duggfrisk øl en sommerdag. Et velplassert spade i bakhodet til en hore. Du vet, de enkle tingene her i livet.

I dag har jeg med en venninne hjem. Hun vil ikke si hva hun heter. Hun ble med meg frivillig, noe jeg antar tyder på at hun er en hore. Det var jo ikke meningen. Vi har har hatt sex. Hun betrakter meg med et trassig blikk mens hun tenner en røyk. Inne i leiligheten min. Uten å spørre om lov.

“Har du et askebeger?” spør hun.
“Nei, jeg røyker ikke. Men du kan stumpe røyken i hånden min, hvis du vil”
“Slutt å kødd.”
“Jeg kødder ikke,” svarer jeg, tar røyken fra henne og stumper den i håndflaten min mens jeg studerer henne nøye. Den siste halvtimen har jeg pyntet litt på ansiktet hennes. Det er ikke vakkert.

Jeg forteller henne at siden hun røyket i leiligheten min, blir jeg nødt til å drepe henne. Hun snøfter. Jeg antar det betyr at hun tror jeg kødder igjen. Hvorfor vet jeg ikke, jeg køddet jo ikke om askebegeret. Jeg påpeker dette for henne, og understreker det med å ta et kvelertak på henne.

“Hva faen driver du med? Slipp meg din jævla gærning!” hyler hun og vifter med armene som en jeg vet ikke hva. Metaforer har aldri vært min sterke side. Hun rygger bakover til hun treffer spisebordet så hardt at det skyves noen centimeter bakover. Bordbeinene skraper bortover parketten.

Neste sang på spillelisten er Back To Black av Amy Winehouse. Glemte jeg å nevnte at venninnen min er svarting? Sikkert fra Nigeria eller noe sånt. Jeg spør henne hvor hun er fra. Hun retter på miniskjørtet og gir meg fingeren. Ber meg dra til helvete, og spør om hun kan få låne toalettet. Jeg peker på døren til badet, og hun strener forbi meg.

Hun åpner døren etter å ha avsluttet sitt ærend på toalettet. Jeg står i døråpningen. Griper tak i blusen hennes så den revner. Skyver henne hardt i brystet så hun går rett i dørkarmen mellom badet og gangen med bakhodet først. Sammenstøtet er nesten lydløst, men hun knekker sammen som en fyrstikk. Renner utover gulvet mitt som en tom haug med skittentøy. Når jeg fokuserer ser jeg at hun naturligvis fortsatt er der, inni horeklærne sine. Hun stønner. Etter et spark i ansiktet blir hun stille. Veldig stille.

Jeg sitter på gulvet i stuen og studerer henne. Funderer. På hvorfor jeg tok henne med hit. Jeg tar de jo aldri med hjem. Også måtte hun selvsagt ta frem den helvetes røyken. Jeg begraver ansiktet i hendene et øyeblikk, gnir hendene opp og ned, kjenner nesetippen bli dradd med oppover, nedover. Masserer skjeggstubbene. Det er antageligvis på tide at jeg beskriver leiligheten min. Kanskje beskriver meg selv. Eller jeg kan beskrive venninnen min. Den kullfargede horen fra Afrika som ligger død i den trange gangen min, uten annet selskap enn to hybelkaniner og en psykopat.

Det ringer på døren. En gang. To ganger. Ute fra oppgangen kan jeg høre noen som roper.

“Knask eller Knep!”

“Knep,” svarer jeg i det jeg åpner døren. I armkroken holder jeg venninnen min. Så slipper jeg henne. Hun faller ned på kne, blir stående et tidels sekund før hun faller forover og treffer gulvet med en kvalmende lyd. Jeg tror kanskje nesen hennes knekker. De utkledde drittungene blir stående og gape. De vet ikke om de skal se på meg eller liket, og de vet ikke om det er et lik eller et...knep.

“Var det noe mer?” spør jeg høflig. Før jeg oppdager at ungene allerede er borte. Tre etasjer lenger ned hører jeg ytterdøren slå igjen. Jeg var visst borte et øyeblikk selv. Jeg løfter venninnen min opp etter håret og drar henne inn i gangen igjen. Skubber henne til side så jeg får igjen ytterdøren. Faen.

Foto: Thorbjørn
Relaterte artikler: Politiet vil følge deg hjem(vg), Fire kvinner voldtatt(vg), Her er folk redde(vg)