Thorbjørn har blitt pappa

"Her var det lyst. Det må bety at det er natt. Best jeg sover litt, så jeg orker å være oppe når det blir dag!"

Thorbjørn har blitt far til en liten gutt, og funderer litt over fenomenet spedbarn. Eller Poo Machine(tm), som de også kalles.


Babyer er veldig søte, men utseendet bedrar. Det er litt som å få en selunge, bare at den høres ut som en tåkelur mesteparten av tiden, og man må holde den to cm fra øret i en halvtime for å få den til å slutte. Jeg tror jeg har de fleste barnefedre med meg når jeg sier at folka som fant opp hjulet og lyspæra bare kan gå og legge seg sammenlignet med han som oppfant øreproppene.

Ellers kan man ha mye moro med å kle de opp da. Det finnes utrolig mange gøye klær til unger, og de ser stort sett helt mongo ut med dem på. La meg for ordens skyld presisere at det faktum at jeg synes det er gøy å kle opp unger ikke betyr at jeg er femi, kun at jeg liker å le av folk som ser dumme ut. Ikke at det er noe galt i å være femi altså. Hm, i motsetning til å le av folk.

"I like to move it move it, I like to move it move it.. men jeg klarer ikke!"

Babyer er jo ikke veldig nyttige. De spiser, driter og sover. Selv ikke det klarer de spesielt stabilt. Bæsje gjør de alt fra flere ganger om dagen til kun én gang i uka (gjett hvilken utgave vi fikk), og ikke skjønner de forskjellen på natt og dag heller. Jeg kan forstå at de er litt forvirret de første par dagene, men når ungen er et par uker gammel skulle man tro den hadde forstått konseptet.

Dag = Kjempelyst og masse action, Natt = Helt mørkt og alle andre sover. Likevel klarer småttisen å være lys våken store deler av natten uten å gjøre noe mer produktivt enn å drite og / eller hyle som den tidligere nevnte tåkeluren. Kanskje han blir en festløve, og øver på å være oppe hele natten? Han bare for en døv fest, bekmørkt og fullt av trøttinger. I'm here to party!

Ellers blir man jo litt tankefull  .. man skal ikke skifte mange bæsjebleier kl 03 på natta før man innser at man burde kjøpt en hund i steden. De er glade i deg uansett, griner aldri, er happy campers uansett hva de får til middag, og ikke trenger de bleie heller. Det skal ikke store innsatsen til før du lærer bikkja til å bæsje når ingen ser på, så behøver du ikke plukke opp dritten engang.

Det er mange impulsive mennesker der ute, så man kan jo skjønne at folk plutselig sitter der med en unge og skjegget fullt av bæsjebleier, men hvordan det er mulig å få FLERE unger, nei det er vanskelig å forstå. Neida! Unger er morsomt det. Hvertfall når de sover. Og det ikke er din unge. Og du ser de kanskje gjennom et vindu på trikken eller noe. Da er unger morsomt som i at man kan tenke sånn haha stakkars de folka der, glad det ikke er min unge!

Neida, jeg bare tuller. Skal hilse fra sneipen, han planlegger å bli like morsom som fatter'n når han blir stor, og i mellomtiden lover han å finne på mye rart som kan fore bloggen med råmateriale!

Foto: Thorbjørn

Det livsfarlige påskefjellet

Påsken har startet, og ivrige nordmenn står i kø for å ta livet av seg på høyfjellet. Vi møter den erfarne redningsarbeideren Kjartan Snøskredfare som er ute og leter etter overlevende, for å få en oppfriskning i fjellvettreglene.

"Det er viktig at man ikke tolker fjellvettreglene bokstavelig, men tilpasser dem til seg selv og sin situasjon," forteller Snøskredfare med et lurt smil. Han traff for eksempel på ""trygdesnylter"" (doble anførselstegn intended) Vegard Skjervheim oppe i bakken tidligere i uken, og var da kjapp med å fortelle Vegard at nå måtte han huske på å melde fra hvor han gikk, slik at NAV kunne sende ham penger til heiskort.

Kjartan forklarer også at det ikke alltid er slik at alle fjellvettreglene holder vann. "La oss for eksempel si at du er en danske på vei ned svart løype sekunder før du frontkolliderer med preppemaskinen i bånn av bakken. Da ER det for sent å snu," konkluderer Kjartan. Vi presiserer høflig at det vel heter "det er ingen skam å snu", men Snøskredfare lar seg ikke affisere. "Hvis du er dansk så er det en skam bare å møte opp i bakken," repliserer han tørt.

Kjartan Skredfare presiserer videre at det er viktig å ikke stole for mye på utstyret. "I forrige uke fant vi en kropp uten hode på toppen av stolheisen. Vedkommende hadde på seg en skredsekk som hadde løst seg ut, men slike sekker har begrenset effekt mot halshogging," forteller Kjartan. "Det viste seg at fyren hadde sittet og tastet på smarttelefonen sin uten å få med seg at han hadde nådd toppen. Han fikk så high score på Angry birds til nøyaktig feil tidspunkt, reiste seg opp i begeistring og satt fast håret i heismekanismen." Kjartan lukker øynene og rister trist på hodet.

Vi spør Kjartan om det ikke er vanskelig å takle alle tragediene han er vitne til som redningsarbeider. Han forsikrer oss om at hver gang han finner noen i live, så veier det opp for alle gangene han finner en eller annen dypfryst stakkar. Han må likevel innrømme at det ikke er alltid han har like mye sympati for de forulykkede. "I fjor ble et helt Ten Sing-kor tatt av skred oppi lia her. Det viste seg at de hadde stilt seg opp for å synge salmer midt i fjellskrenten," forteller Kjartan med et snøft. "Jeg tror de sang 'Jeg er i Herrens hender', og det fikk de jo raskt rett i."

Før vi går, gjør vi Snøskredfare oppmerksom på at lavinehunden hans ligger og gnager på noe som ser mistenkelig ut som en arm. Han iler til, sparker etter bikkja og river til seg armen. "Han blir litt sulten etter en lang dag i bakken," forklarer Kjartan unnskyldende. "Vi pleier å bortforklare bitemerkene med at det er ulver i området, til de lokale sauebøndenes store begeistring. Da får de ekstra erstatning, vet du." Han klør seg i hodet. "Jeg så forresten en av bøndene sitte og diskutere ivrig med han derre Vegard Skjervheim oppe i varmestua tidligere i dag. Det kan det umulig komme noe godt ut av," avslutter han bekymret.

Relaterte artikler: "Her ser de kompisen bli tatt av snøskred" (db.no), "Klipp deg og få deg en jobb" (db.no)

Livet på landet: Ninjaer i kjelleren

Vi skal male huset snart, jeg lover.

Som faste lesere har fått med seg, så flyttet jeg fra Oslo og ut på bygda i fjor sommer. Jeg har ikke fortalt så mye om kjelleren vår enda, rent bortsett fra at den var bebodd av ninja-edderkopper. Det begrenset naturlig nok antallet besøk i kjelleren, og følgelig hvor mye jeg hadde å fortelle om den..

Kjelleren rant altså inntil nylig over av dødelige ninjaedderkopper. For de som lurer er ikke ninjaedderkopper en egen art, det er edderkopper med ninjaskillz, typ edderkopper som har tørkle rundt panna (har edderkopper panne?), sverd på ryggen og som er så gode i karate at alle de åtte beina er registrert som dødelige våpen og må tolles inn i landet.

Du lar naturligvis ikke uglen vippe deg ned i melposen (sett litt mye paradise i det siste) bare fordi forrige avsnitt hadde et par innskutte leddsetninger, så du fikk med deg at trykket i forrige avsnitt var på "inntil nylig". Jeg har nemlig vært noen runder i kjelleren med zippolighter og en halv meter lang hårspray!

Man skulle kanskje tro at hvis man traff på en ninjaedderkopp så sa den BANZAAAII! Men nei, når Thorbjørn møter ninjaedderkopper, så sier de SVOOOSJ, smuldresmuldre. Vi møter Thorbjørn i det han kommer opp av kjelleren etter endt kamp. "For å si det sånn, det er ikke bare øyenbrynene mine som blir svidd når Mr.Zippo møter Mr.Hårspray," forklarer Thorbjørn stolt mens han børster kremert-edderkopp-rester fra det velpleide håret sitt.

Det må ha vært en tøff kamp, for Thorbjørn har edderkoppstøv over hele seg. Vel, nesten da. Han kunne hatt støv i øyenbrynene også, men det har han ikke. Bryn, altså. Er han sint eller glad? Vanskelig spørsmål. Rynket panne? Check. hevede bryn? Ikke godt å si.

Oppmerksomme lesere vil legge merke til (og påpeke med store bokstaver og drapstrusler i postkassa mi) at det snek seg inn en aldri så liten faktafeil der oppe. ALLE vet jo at ninjaer ikke sier "banzai". Ninjaer er lydløse. I beste fall hører du et svakt knepp, omtrent like høyt som lyden av en blomst fra et appelsintre som løsner. Det er lyden av ninjaen som tøyer det ytterste leddet på lillefingeren sin, før han brekker nakken din med spisepinnene sine.

Uansett, siden jeg har kvittet meg med ninjaedderkoppene så har jeg kunnet utforske kjelleren min. Etter at jeg fikk ryddet bort alle treningsmattene og nunchakuene som ninjaedderkoppene etterlot seg, så fant jeg litt av hvert.

I et rom er det for eksempel en mystisk magnetplate i taket, og da jeg ringte den forrige eieren kunne han fortelle at den ble plassert der av en åndeutdriver. "Jaha, spøker det her," spurte jeg i en tone full av spøkelser. "Nei, det skulle tatt seg ut! Men hva du enn gjør, ikke fjern den plata," svarte han og avsluttet med en lett latter. En sånn Haha! Jeg klarte det! Jeg har solgt det forbannede huset fullt av spøkelser og demoner til en intetanende dust! Jeg er fri! Fri! Hahahahaa! Du vet, den typen latter.

I et annet rom er det et stort hull i gulvet fylt med vann. Jeg monterte en pumpe for å tømme det før jul, og den pumper enda. Jeg mistenker at hullet går helt til Kina eller Japan eller hvor pokker ninjaer kommer fra, og at det er der ninjaedderkoppene dukket opp. Da naboen var innom slapp han en mynt nedi for å høre hvor dypt det var, og vi hørte aldri at den traff bunnen. Til gjengjeld fikk han ønsket sitt oppfylt, og har fått et feiende flott badebasseng i hagen (pumpen leder vannet dit). Jeg vil kanskje kalle det en innsjø mer enn basseng, men det viktigste er at han er fornøyd.

Neidaså. Det er visstnok et loft her også, men jeg har hørt at loft er veldig tvilsomme greier. Tror kanskje jeg skal legge vinterklærne våre i garasjen. Sånn for sikkerhetsskyld.

Reisebrev fra Amsterdam

Denne helgen har jeg vært i Amsterdam, byen hvor det er mer vanlig å ha heldekkende skinnhette eller blomsterpotte på hodet (derav uttrykket "pothead") enn å gå med lue. Og så har alle sex og røyker hasj, gjerne samtidig.

Da vi satt oss i drosja fra flyplassen var åpningsreplikken til sjåføren "Fuck&Suck&Smoke, yes!?"  Når jeg tenker meg om var det den eneste replikken hans. Ja, bortsett fra "100 euro" da. Og "Credit card? No worries! I stop at cash machine!"

Selv er jeg på transvestittdverg med tresko-vogna, og regnet med at var det ett sted på denne merkelige planeten jeg skulle få tilfredsstilt mine lyster, så var det i Amsterdam. Men dengang ei.. Neida. Og når jeg sier neida, så mener jeg ikke neida, jeg tenner ikke på tranvestittdverger med tresko, jeg mener neida, selvfølgelig fant jeg en transvestittdverg med tresko i Amsterdam. Det er tross alt i Nederland, alle går med tresko der. NEEEEIDA. Eller jo, det gjør de faktisk.

Ellers var jeg på en restaurant som het Hasje-Claes, men så solgte de ikke hasj, og ingen av de som jobbet der het Claes heller. Så det var jo omtrent som å kjøpe katta i sekken, og så når du kommer hjem er katten død. Det var ikke helt sånn, men nesten.

Forøvrig var vi hyppige gjester ved et sted som het Beer Temple. Det kommer stadig nordmenn dit som tror de skal på bjørnesafari, men vi hadde nå fått med oss at det var øl de solgte. 2000 sorter, for å være helt nøyaktig. Av de 2000 så er rundt fire av sortene lyst øl, så hvis damer med bart over førti (forøvrig en populær fetisj i Amsterdam) ikke er helt din kopp te, ville jeg kanskje vurdert en annen plass. For eksempel en irsk pub.

Siden det var St. Patricks Day på lørdag, måtte vi naturligvis ta en tur på en irsk pub vi også, selv om vi ikke hadde noe spesielt i mot bartedamer, sånn på generelt grunnlag. Der havnet han ene som var med oss i Guinness. Og da mener jeg ikke at han falt oppi en øl.

Han bestilte nemlig rosévin. På en irsk pub. På St. Patricks Day. Og han lever enda. Representanten fra Guinness Book of Records mente det var det mest utrolige han hadde sett i hele sitt liv. Men så viste jeg han et bilde av meg og transvestittdvergen med tresko fra mobilen min, og så fikk jeg bli med i Guinness Book of Records jeg også.

Så alt i alt var Amsterdam en fin by, anbefales hvis du skal på weekendtur med kona! Eventuelt uten..

Sykehusbesøk

Tid for en personlig oppdatering igjen. Jeg skal jo snart blir pappa, så i går var vi på fødselsforberedende kurs på Ahus. 

På vei dit kjørte jeg naturligvis så fort jeg kunne, slik at jeg er forberedt til selve utrykningen. Ingenting slår følelsen av å kjøre forbi trailere på høyre side med et hjulsett hamrende på den heltrukne linjen og det andre halvveis ned i grøfta mens grusen spruter opp i frontruta på traileren så sjåføren ligger på lufthornet sitt mens blodtrykket stiger og skreller leveår av pensjonisttilværelsen hans. Sånt gjør at man kjenner at man lever. Av og til gjør sånt at man kjenner at man dør også, men det gikk heldigvis bra.

Sykehus. Masse folk som går på krykker eller kanskje ruller rundt i rullestol og forventer at du skal åpne dører for dem i ett sett, eller står og hoster dødelige sykdommer på deg i heisen, eller går rundt i legefrakker og tror de kan stikke fingeren i rompa på folk og slippe unna med det. Ikke helt min kopp te, men må man, så må man.

Selv om sykehus er triste saker, har man som vanlig sjelden mer moro enn man lager selv. Som f.eks da jeg spurte hva det kostet å ta en DNA-test av babyen, slik at jeg kunne forsikre meg om at det var kona som var moren. Til informasjon har jordmødre svært begrenset sans for humor.

Neida, jeg skal slutte å tøffe meg. Selv om jeg er mann, har jeg kontakt med følelsene mine jeg også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble rørt da vi kom inn på fødeavdelingen. Gjennom glassdørene på fødeavdelingen fikk jeg nemlig øye på et fantastisk lite vesen: En robottralle som kjørte rundt helt av seg selv, og til alt overmål tok heisen selv! Hva gir du meg? Jeg og en annen blivende far ble stående og gape utenfor heisen, og jeg tror vi begge felte en liten tåre i det dørene smalt igjen og den lille krabaten tok heisen ned i første etasje helt uten følge. Slike teknologiske nyvinninger gjør at man får tilbake troen på fremtiden. Snart flyr vi alle til jobben med jetpack på ryggen!


Foto: Akershus Universitetssykehus

Fikk Influensavaksine i øyet

"Men vi har ikke testet den, hva om den er farlig?" "Sprøyt!"

93 personer har så langt søkt om erstatning etter å ha tatt vaksine mot svineinfluensa. Jeg er selvsagt en av dem. Etter at jeg tok vaksinen har jeg vært så trøtt at jeg har sovnet hver eneste kveld!

Mange vil hevde at jeg var en trøtt type fra før, men etter at jeg tok vaksinen har det tatt helt overhånd. Jeg sover i timevis hver natt, og i følge kona høres snorkingen min mistenkelig ut som grynting.

Noen synes jeg overdriver, men det er viktig å være føre var når det gjelder sykdom. Jeg ringer eksempelvis alltid 113 hvis jeg blir litt snufsete. Enkelte drar det likevel litt langt, den siste uken har nemlig to ambulanser blitt stjålet i Oslo.

De fleste uhell skjer i hjemmet, så jeg kan relatere meg til at det er praktisk med egen ambulanse hvis man mister armen i en hekleulykke eller lignende. Men når man forsøker å skaffe seg TO ambulanser, sånn tilfelle den ene ikke starter når man trenger den som mest, ja da er man bare paranoid.

Andre nyheter: André Bertram Bustehue hevder at han han fremsto som mer aggressiv og ekstrem enn han egentlig er for å lure psykiaterne som evaluerte ham. Da tenker jeg først hm; lurte du oss først, eller prøver du å lure oss nå? Og så tenker jeg sånn; Kall meg gjerne fordomsfull, men du drepte 77 ungdommer i kaldt blod. Hva du sier har liten innvirkning på min vurdering av din ekstremisme. Sorry.

Hadde det vært opp til meg, hadde Allan Bjarne Brakar fått en sprøyte med influensavaksine. I øyet.

Til slutt vil jeg anbefale en artikkel i aftenposten om hvor fælt vi har det i verdens rikeste land (Hæ, er blogginnlegget slutt alt? Her bor vi i verdens rikeste land, også får vi så korte blogginnlegg!?).

Relaterte artikler: "Splittet om massevaksinering" (db.no), "Ny ambulanse stjålet" (vg.no), "Hevder han lurte rettspsykiaterne" (vg.no), "Også det!? I verdens rikeste land!" (ap.no)

Christianssand, schøttboller, hva blir det neschte?

Digg vær dere!! Nå sittr jeg i sloveggen og bloger i polvottre! Neida. Det er tjue blå, bare uteliggere er ute i sånt vær. Nei, jeg sitter inne og kjenner på min kommende sønn gjennom magen til kona. 

Jeg tror hvertfall det er en sønn. Når noe beveger seg i magen din kan det naturligvis være en alien også. Det har jeg sett på film. Min helt egne alien hadde jo vært kult naturligvis, men på den annen side hadde den sikkert blitt mobbet i barnehagen. Den hadde neppe gått så bra overrens med bikkja vår heller, det stod "går ikke så godt sammen med katter og aliens" i annonsen.

Slapp av, jeg har ikke tenkt å begynne å blogge om bleier og barneskrik og sånt (hmm), så.. over til nyhetene!

Den viktigste nyheten er naturligvis at det er søplekaldt ute. Det sies at det ikke er skikkelig kaldt før strålen fryser til is før den treffer bakken hvis du tisser ute. Jeg har ikke tenkt å prøve. Når det er tjue blå ute får folk koldbrann og må amputere foten bare de åpner ytterdøren. Når jeg henta posten i dag morges følte jeg meg litt som når de heller flytende nitrogen på han flytende-metall-terminatoren i Terminator 2 og han bare knekker føttene men fortsetter å gå og de bare knekker på nytt for det er så grønnjævlig kaldt liksom. Jeg bare Må..*knekk*..Hente.*knekk*..Posten..

In other news, Hanne Sørvåg jukset på "The Voice" i går. Poenget med programmet er at dommerne skal sitte med ryggen til når deltagerne synger, slik at de skal dømme de etter prestasjonen, og ikke utseendet.. Og Hanne slår til og spør Yosef (som har snudd seg så han ser deltageren) "Er han kjekk?" - Hanne, you're doing it wrong.

Ellers vurderer jeg å feriere i Christianssand i sommer. Nei, jeg har ikke tatt på polvotter igjen. Ordføreren synes nemlig Kristiansand er litt sånn kjipt og kjedelig. Og siden han følger med blant ungdommen, har han fått med seg at nå sier alle schipt og schedelig, så da skulle det bare mangle at ikke Christianssand også skal uttales på samme måte. Ch i starten betyr at det skal uttales på samme måte som du uttaler kjøttboller hvis du er tretten år, og dobbel s midt i navnet skal uttales med en svak vislelyd mellom fortennene.

Neida. Sleng inn litt c og h og sånn så blir det selvsagt med en gang mer schwung over navnet. Alle som blir født nå tildags heter typ Christopher og Chtian og schånn. Det som er mest slitsomt er at de antagelig bruker millioner av kroner på å diskutere navnebyttet. De kunne heller ringt meg og spurt, og så kunne jeg svart "Nei". Det hadde kostet maks 50 øre.

Schnakkez.


Relaterte artikler: "Bystyret i Kristiansand skal diskutere navnebytte" (db.no), "Her jukser Hanne Sørvåg på The voice" (db.no)