Det livsfarlige påskefjellet

Påsken har startet, og ivrige nordmenn står i kø for å ta livet av seg på høyfjellet. Vi møter den erfarne redningsarbeideren Kjartan Snøskredfare som er ute og leter etter overlevende, for å få en oppfriskning i fjellvettreglene.

"Det er viktig at man ikke tolker fjellvettreglene bokstavelig, men tilpasser dem til seg selv og sin situasjon," forteller Snøskredfare med et lurt smil. Han traff for eksempel på ""trygdesnylter"" (doble anførselstegn intended) Vegard Skjervheim oppe i bakken tidligere i uken, og var da kjapp med å fortelle Vegard at nå måtte han huske på å melde fra hvor han gikk, slik at NAV kunne sende ham penger til heiskort.

Kjartan forklarer også at det ikke alltid er slik at alle fjellvettreglene holder vann. "La oss for eksempel si at du er en danske på vei ned svart løype sekunder før du frontkolliderer med preppemaskinen i bånn av bakken. Da ER det for sent å snu," konkluderer Kjartan. Vi presiserer høflig at det vel heter "det er ingen skam å snu", men Snøskredfare lar seg ikke affisere. "Hvis du er dansk så er det en skam bare å møte opp i bakken," repliserer han tørt.

Kjartan Skredfare presiserer videre at det er viktig å ikke stole for mye på utstyret. "I forrige uke fant vi en kropp uten hode på toppen av stolheisen. Vedkommende hadde på seg en skredsekk som hadde løst seg ut, men slike sekker har begrenset effekt mot halshogging," forteller Kjartan. "Det viste seg at fyren hadde sittet og tastet på smarttelefonen sin uten å få med seg at han hadde nådd toppen. Han fikk så high score på Angry birds til nøyaktig feil tidspunkt, reiste seg opp i begeistring og satt fast håret i heismekanismen." Kjartan lukker øynene og rister trist på hodet.

Vi spør Kjartan om det ikke er vanskelig å takle alle tragediene han er vitne til som redningsarbeider. Han forsikrer oss om at hver gang han finner noen i live, så veier det opp for alle gangene han finner en eller annen dypfryst stakkar. Han må likevel innrømme at det ikke er alltid han har like mye sympati for de forulykkede. "I fjor ble et helt Ten Sing-kor tatt av skred oppi lia her. Det viste seg at de hadde stilt seg opp for å synge salmer midt i fjellskrenten," forteller Kjartan med et snøft. "Jeg tror de sang 'Jeg er i Herrens hender', og det fikk de jo raskt rett i."

Før vi går, gjør vi Snøskredfare oppmerksom på at lavinehunden hans ligger og gnager på noe som ser mistenkelig ut som en arm. Han iler til, sparker etter bikkja og river til seg armen. "Han blir litt sulten etter en lang dag i bakken," forklarer Kjartan unnskyldende. "Vi pleier å bortforklare bitemerkene med at det er ulver i området, til de lokale sauebøndenes store begeistring. Da får de ekstra erstatning, vet du." Han klør seg i hodet. "Jeg så forresten en av bøndene sitte og diskutere ivrig med han derre Vegard Skjervheim oppe i varmestua tidligere i dag. Det kan det umulig komme noe godt ut av," avslutter han bekymret.

Relaterte artikler: "Her ser de kompisen bli tatt av snøskred" (db.no), "Klipp deg og få deg en jobb" (db.no)