Datalagringsdirektivet rammer bare lovlydige borgere!

Datalagringsdirektivet. Nyttig virkemiddel i kampen mot kriminelle, eller utilgivelig brudd på personvernet?

I dag (og forsåvidt i går) har jeg grublet litt over DataLagringsDirektivet (DLD). Datalagringshvem sier du? Kort fortalt skal man loggføre informasjon om hvem som kommuniserer med hvem via telefon og epost, dog ikke lagre innhold.  Det lagres informasjon om kommunikasjonens varighet, og hvis mulig lokasjon (typisk ved mobilsamtaler).

Hensikten er ved behov å kunne spore aktivitet som er knyttet til kriminelle handlinger. Loven er grunnlovsstridig i blant annet Tyskland og Romania. Det diskuteres også om DLD er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 8, som omhandler retten til personvern. La oss et øyeblikk legge våre ærlige mesterhjerner i bløt, og late som vi er kriminelle. Så skal vi se om dette vil fungere etter hensikten.

• Kontantkort anskaffet i falskt navn til mobilen. Check! 
• Surfer på internett via naboens trådløse internett eller internettkafé. Check! 
• Sender epost gjennom anonyme webmailtjenester. Check!

Følger tøffingene ovenstående retningslinjer så fremstår ikke DLD som spesielt nyttig. Da sitter myndighetene igjen med masse ubrukelige logger med informasjon om lovlydige borgere, mens de kriminelle fortsetter uhindret. Eller? Smartingene slipper nok lett unna dette, men la oss være ærlige, kriminelle flest er ikke rakettforskere (de er innbruddstyver og skapsprengere og slikt). Og kan vi plukke opp en og annen pedofil ved hjelp av DLD så er det kanskje verdt det? Eller er personvernet hellig uansett?

Hvis du ikke kun bruker kontanter og ikke har mobiltelefon (gærning), så blir du ganske hardt sporet allerede i dag. Ved hjelp av mobiltelefonen kan lokasjonen din spores ned til noen få meter i de fleste sentrale strøk. Mange av oss legger til alt overmål helt frivillig igjen lokaliseringsinformasjon om oss selv på Facebook og Google og alle mulige smarte apper.  Nei, skal vi være med inn i Fremtiden(tm) med alle de festlige tjenestene dette medfører, så må vi nok innse at deler av personvernet er tapt for alltid. Like it or not.

Neidaså. Siden i går har jeg ikke bare grundig analysert DLD, jeg har også funnet ut hvorfor strykebrettet jeg kjøpte var så usannsynlig stort at det ikke fikk plass i klesskapet mitt. Det viser seg at i likhet med slips og annet fjas, er strykebrett pent nødt til å følge moten. Alle på vestkanten kjøper nytt strykebrett minst et par ganger i året for å holde tritt med det siste fra Paris.

Så da jeg skulle kjøpe strykebrett for første gang på typ ti år, er det naturligvis på moten med breeeede og stooore strykebrett. Når strykebrettet står på høykant er det pokker meg høyere enn meg. Så her sitter jeg da, med et strykebrett lent opp mot veggen i stua. Det er for svingende ikke noe annet sted å gjøre av dritten.

Det ser jo bra ut nå, det er jo et sinnsykt moderne og hipt strykebrett. Alle blir grønne av misunnelse når de kommer på besøk og ser at det står der, sånn litt chic lent opp mot stueveggen. Men i 2012, når det er bare sooo last year, da er jeg jo ute og kjøre. Da vil selv ikke vaskedama nedverdige seg til å komme innom så lenge det uhyret står fremme. Hmm. Kanskje jeg kan slenge over en duk og bruke det som langbord? Skulle hvertfall tippe det er plass til 12 gjester rundt det... Kanskje jeg skulle invitert de Høyrerepresentantene som stemte nei til DLD hjem på middag?

Her snakker vi full size middagstallerkner, se gaffelen!

Foto: Scanpix
Relaterte artikler: Ja til datalagringsdirektivet(vg), Her er Ernas 11 hodepiner(vg), Nok Høyre-folk til å stoppe direktivet(vg)