Nå har VG skrevet om mobbing i ukevis (hvertfall dagevis), jeg blir psykisk nedbrutt av å lese om dette hele tiden. Det får meg til å tenke på da jeg selv var mobbeoffer. Slutt, VG, slutt!
Riight. Det skulle tatt seg ut. Det alle disse artiklene eeeegentlig får meg til å tenke på er alle taperne fra skoletiden. Jyplinger med kviser i trynet som så ut som om de stakk innom Fretex på vei til skolen for å finne dagens outfit. Folk som hørte på C&C Music factory eller noe annet sinnsykt mens alle normale folk digget Guns'n Roses og Metallica.
Hva skjer med å synes tysk er gøy, eller kanskje være tjukk eller snakke litt rart? Hva er egentlig poenget med å ha høyvannsbukser eller stort mellomrom mellom tenna? Du skjønner jo at det blir bråk. Kan du ikke bare være normal som oss andre? Du ber om å få sekken pælmet i pisserenna eller tegnestifter på stolen din når du har rødt hår og fregner. Hva feiler det deg egentlig? Hallo? Er det noen hjemme? Hvis du slår opp hjernedød i leksikon (på wikipedia da for svingende) så er det bilde av deg.
Jeg husker spesielt Petter. Han mobba vi så sinnsykt at til slutt klikket han og begynte å pælme stein etter oss. Og når jeg sier stein da mener jeg ikke grus, jeg mener STEIN. Og når jeg sier pælme så mener jeg ikke sånn som jenter gjør, jeg mener PÆLME. Da ble vi redde, og sa hallo, vi bare kødda, ta det litt med ro da mann. Til slutt la vi bare beina på nakken og løp det vi var kar om. Etterpå var vi skjønt enige om at Petter han var ikke helt frisk i hodet. Pælme stein liksom. Vi bare kødda litt med han jo. Ikke noe å hisse seg opp over. Hallo liksom.
Jeg traff Petter og dama hans for ikke så lenge siden faktisk. Ikke sett fyren siden videregående tror jeg. Må jo være ti år siden. Vi vekslet et par ord. Han har visst blitt økonom, jobber i DnB Nor. Tjener en mill i året. Han sa ikke det da, men jeg sjekket skattelistene. Han har fortsatt rødt hår også, og skjegg. Ser like dust ut som før. Men dama hans var fin. Jeg som alltid trodde han var homo.
Neida, han var hyggelig han. Spurte om jeg trivdes i jobben og slikt. Og det gjør jeg jo forsåvidt. Så sa han at det var hyggelig å treffes igjen, og så spurte jeg om han ville ha kvitteringen. Han svarte at nei, det går bra, men jeg kan godt ta en pose til.
Foto: Dan Kåre Engebretsen og Tom Byermoen
Relaterte artikler: Mobber og offer ble bestevenner(vg), De kalte meg homolars(vg), Hva kan jeg gjøre som forelder?(vg), VGs mobbepanel(vg), Sammenligner mobbing med terror(vg)
Hahah, elsket avsluttningen.
SvarSlettEniv, herlig avslutning!
SvarSlettÆsj, jeg som håpet noen bare skulle lese halvveis før de begynte å skrive sinte kommentarer. ;) Neida, takk begge to. :)
SvarSlettArtig avslutning, men håper ikke du var seriøs :)
SvarSlettDust.
Siste anonym: Jeg likte avslutningen din også. :)
SvarSletthahah, åh, nå lo jeg faktisk! Da jeg leste var jeg på grensen til pissed off, men avslutningen reddet dagen min! Genialt, enkelt og greit
SvarSlettDenne hadde jeg faktisk helt gått glipp av. Slutter meg til de som applauderer avslutningen! Dette er jo på grensen til en novelle :-)
SvarSlettArild, takk for det! :)
SvarSlettHaha, denne var bra.
SvarSlett