Hender som kan bygge historie

Kairo. Maṣr. Mubarak har gått av. Innbyggerne i Afrikas største by er i dag med på å skape et lite stykke verdenshistorie. Vi svever inn i folkemengden for et lite nærbilde.

Når jeg står her i dag på Midan al-Tahrir, får navnet en ny betydning nok en gang. Jeg står jeg her sammen med en hel verden, likevel er det plass til alle. Jeg står her med millioner av mennesker jeg aldri har møtt, likevel er de alle mine venner. Jeg står her og takker Allah med lav stemme, omringet av en vegg med lyd. Likevel vet jeg at Han kan høre meg. For Allah, As-Salām, som alltid, er her hos meg.

Jeg er 15 år. Høy for alderen. Senete, sterk. Sterk i hjertet. Jeg snur meg sakte rundt. Lyden av kaoset rundt meg dempes, svinner hen. Reduseres til et sus. Som en radio i rommet ved siden av, som ikke får signal. Ekkoet av beskjeden om at alt er forandret, summer fortsatt i ørene mine. Rundt meg står mine brødre. Mine søsken.

I utkanten av plassen ser jeg flere TV-team. Vil de som ser bildene av vår feiring forstå hva de ser? Forstå hva vi føler? Overalt rundt meg ser jeg smilende, overlykkelige mennesker. Vil menneskene på den andre siden av jordkloden forstå at i natt, i natt står tiden stille her i Maṣr, i Al-Qahira?

Antageligvis ikke.

Jeg ser ned på hendene mine. De samme hendene som en natt i begynnelsen av februar holdt, knuget steinblokker. Steinblokker sparket løs fra bakken i ren desperasjon. Steinblokker løftet opp, uten å ense at hendene ble revet til blods på de skarpe kantene. De samme hendene som skjøv steinblokker helt fra skulderen og hardt opp i luften, uten å vite om de traff venn eller fiende. Men traff, det gjorde de. Et kaldt gufs kommer fra ingensteds, en skjelving går gjennom den høye gutten.

Han ser ned på hendene sine. Løfter de opp. Holder de opp mot den mørke nattehimmelen, opp mot Al-Ghafūr. 

Opp fra Midan al-Tahrir stiger en stille bønn fra flere enn guttens hender. Fra flere enn guttens hjerte. Opp stiger en stille, øredøvende bønn om å få rene hender tilbake, om å få sterke hender i retur.

Hender som kan bygge historie.

Foto: VG
Relaterte artikler: I kveld er vi alle Egyptere(vg), Mannen som ikke ville gi seg(vg), Folkefest i gatene(vg), Det er fantastisk(vg), Dette er ikke slutten, det er starten(vg), Egypt er fritt(db),