En av trendsetterne i Trøndelag, anno 2011 |
Etter flere besøk i Bergen de siste årene, har jeg vært overbevist om at Vestlandet er et av verdens rareste land. Men det var før jeg besøkte Trøndelag.
Trønderne dere. Hvor skal jeg begynne? Hovedstaden i Trøndelag heter Bartebyen, og det var her de oppfant barten. På 17.mai går de med finest bart først i toget. True story. De oppfant også skinnvesten og seilerskoene. Og trøndersk, da. Som mange andre små og uvanlige samfunn, så er de svært glade i seg og sitt. Nå er jeg f.eks på et hotellrom sentralt i Bartebyen, og her er alle TV-kanalene dubbet til trøndersk. Veldig irriterende.
Som dere vet er det jo kommunevalg i dag, men det er litt vrient å holde tritt med valgvaken på NRK når det er dubbet. Programlederen bare "Høyre går frem 4.2 prosentpoeng", men duden som dubber bare "Ha dæ vekk ditt spøkels!" Og så dubber de med en sånn dude (eller er det en dube?) nede i høyre hjørne akkurat som når de viser døvespråk. Til enhver tid sitter det altså en bitteliten trønder med bart og skinnvest nederst i høyre hjørne av skjermen.
Neida. Trondheim har hvertfall bedre vær enn Bergen. På sett og vis. Det sies at det regner mer i Bergen, men det regner oftere i Trondheim. Litt usikker på hva jeg foretrekker. Heldigvis finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige knær. Her har nemlig jeans med hull på knærne vært sentralt i motebildet siden 1986, og slikt blir man litt stiv i beina av, spesielt vinterstid.
Hvis man besøker hengebartens hjemland, er det viktig å få med seg en konsert eller to. De er veldig gode på musikk her oppe. Felles for de fleste av bandene, er at de har svært dyktige tekstforfattere. Begvingede lyrikere leverer uslåelige verselinjer som "Æ e så glad i rompa mi" eller "Æ like bare kjøttkak æ" med stemmer så fløyelsmyke at ungpiker henger seg i nærmeste garasje av akutt kjærlighetssorg før de rekker synge ferdig.
Et tips til slutt, husk kart! Er du så uheldig å komme i prat med en trønder som bor litt uttaskjærs, så risikerer du nemlig at ferien må utvides med en uke eller to. Hvorfor det? Jo, enkelte trøndere snakker svææært sakte. Jeg traff på en slik i dag morges, da jeg spurte en bebartet drosjesjåfør etter flybussen:
Bartesjåføren bare "Ææææ....." "......"
I den tro at han kanskje ikke hørte meg, trakk jeg pusten for å spørre på nytt, men han stakk opp fingeren for å stoppe meg.
og bare "eee..."
jeg ventet et par minutter før jeg bare "øh....Æ e?"
Drosjesjåføren nikket ivrig, tydelig imponert over mitt grep om det trønderske spraaget. Svetten silte og det røyk lett fra ørene hans mens han forsøkte å tenke ut neste ord i setningen. Mens jeg ventet på fortsettelsen tittet jeg meg litt rundt, og fikk øye på flybussen. Dermed lettet jeg på en imaginær hatt og ruslet av gårde. Vår venn drosjesjåføren står sannsynligvis fortsatt og prater med meg.
Hvem vet, kanskje får jeg med meg slutten når jeg reiser tilbake i morgen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar