Skatteinnkrevere og sjørøvere, de jobber begge med skatter..

Hm, Skal jeg bli skatteinnkrever eller pirat når jeg blir stor?

Skatt. Hvis jeg tar bort alle de årene jeg har stått og svelget stolthet og bitre tårer mens skattefuten med et ondskapsfullt glis har røsket til seg store deler av inntekten min, slik at bare uskyldsrene Thorbjørn står igjen, ja da klinger ordet "skatt" veldig fint. Spesielt koblet sammen med andre fine ord. Sjørøverskatt. Skattejakt. Huskatt. 

Tenk så fint å jobbe i skatteetaten. Man kan være på skattejakt hele livet. Men rett skal være rett: Hvis du holdt en piratsabel mot strupen min og tvang meg til å velge mellom saksbehandler i Skatteetaten og sjørøver, så tror jeg nok jeg ville valgt det siste.

Innledningen til denne bloggen var naturligvis ikke basert på mitt virkelige liv. Man tjener jo ikke nok penger til at man må betale skatt ved å slenge rundt i sofaen med OnePiece mens man skriver blogginnlegg som ingen leser. Haha. Det skulle tatt seg ut. Men jeg har jo lest nok om emnet til å se for meg omtrent hvordan det foregår:

Jeg har tjent masse penger, også plutselig kommer det en luring på døra og tar fra meg typ halvparten av alle pengene. Hei, hva skjera? roper jeg indignert. Mannen, som identifiserer seg om skatteinnkrever, forklarer tålmodig at jo, disse pengene skal vi bruke på barnehage og sykehus og kanskje på å bygge en og annen vei. Det er jo urettferdig roper jeg. Ikke har jeg barn, ikke er jeg syk, og førerkortet mitt ble inndradd i forrige uke.

Skatteinnkreveren smiler varmt, slik man smiler til et lite barn som ikke er gammelt nok til å forstå hvordan verden fungerer. Du må bidra til fellesskapet, svarer mannen fra skattevesenet tålmodig. Det finnes for eksempel 30-40 mennesker i en by på en øy over en fjord og bak et fjell, i et land langt borte som heter Vestlandet. Dit må vi bygge et par broer og en tunnel, slik at de kan reise derfra. Etterpå må vi måke hver dag hele vinteren tilfelle en av de har glemt noe og må kjøre tilbake igjen. Slikt koster penger, sier skatteinnkreveren. Pøh, svarer jeg. Uten at det hjelper nevneverdig.

Men i heite huleste da, sier jeg. Kan vi ikke bruke litt oljepenger da? De ligger jo bare der og mugner likevel. Nei, sier skatteinnkreveren. Problemet er nemlig ikke penger, men arbeidskraft. Vi kan ikke bruke oljepenger til annet enn å kjøpe varer eller tjenester fra utlandet, til nøds kanskje et par kroner på hjemmefronten hvis det er nedgangstider. Hæ, men hvis ikke problemet er penger, hva skal du da med mine penger, spør jeg forundret.

Til det har skatteinnkreveren intet svar. I allefall ikke som han vil dele med meg. Han bare smiler, prikker seg på nesen med langefingeren og blunker lurt til meg. Så tar han med seg rundt regnet 35% av alle pengene mine og går mot døren. Ta hvertfall med deg døra på vei ut da din jævel, roper jeg etter ham. Det er greit svarer han. Og tar med seg døren.

Så der satt jeg da. Uten penger. Og uten ytterdør.

Relatert artikkel: beregn skatten for 2010 i dag(vg), sjekk årsoppgjøret nå(vg)
Foto: Flickr