Et kontinent fylt av desperasjon

Pirater har blitt et stort problem utenfor kysten av Somalia, men UD og norske pirateksperter slakter forslagene om å sende somaliske pirater rett i galgen. Sjørøvere er også mennesker, hevder piratekspert John Kristen Skogan. 

Nå kunne jeg skrevet et festlig innlegg hvor jeg gjorde narr av norske pirateksperter fra Ås (som ikke engang har kystlinje), men la oss heller forsøke nok et dypdykk. God tur, eller Bon Voyage som de sier på havet. Du vil trenge det.


Du står på kne med hendene bak hodet. Tre somaliere står over deg og roper om kapp på et språk du ikke forstår mens den ene veiver med et maskingevær tre centimeter fra ansiktet ditt. Et ansikt fullt av støv som er i ferd med å vaskes bort av lange strimer med svette i den stekende solen, men du tør ikke en gang trekke pusten uten å spørre om lov. Langt mindre forsøke å tørke vekk svetten. Og mer enn alt på jord ønsker du at den røde prikken du ser over det høyre øret til den ene somalieren er fra et lasersikte på en angrepsrifle, og ikke bare fri fantasi. Dessverre takket du nei til leiesoldatene som tilbød sine tjenester på bryggen før du forlot Oman, og neste gang du blunker vekk svetten som insisterer på å presse seg gjennom brynene og ned i øynene dine så er prikken borte. Derimot fylles synsfeltet ditt av en sammenbitt somalier som står og brøler deg opp i ansiktet, så spyttet hans konkurrerer med svetten din om å bli kvitt alt det irriterende støvet du er litt usikker på hvordan du har klart å samle opp, her ute langt til havs.

Han har slått over til engelsk og babler et eller annet usammenhengende om deres territorium og fiske, før han ler hånlig og spør deg om det er kvinner ombord. Du rister nølende på hodet, som om du ikke forstår, og han river umiddelbart tak i håret ditt og presser deg overende før han setter foten mot tinningen din og presser geværmunningen inn i kinnet ditt så du kan sverge på at du kjenner en jeksel løsne. Blodsmaken fukter sakte den knusktørre munnen din, uten at du vil dra det så langt som å kalle det en forbedring av forholdene.

Fra den andre enden av geværet kommer en stemme som plutselig er lav og kontrollert, med en undertone som gir gjenklang i metallet på det kalde skipsdekket du er presset mot. En gjengklang, ja et ekko av et helt kontinent fylt med desperasjon, fortvilelse, og endeløst hat. There is woman on this ship, Do. Not. Lie to me, sier stemmen. Du forsøker å lukke øynene, bare for å oppdage at de allerede er igjen.

Presset fra geværet letter, men ikke fra foten. Uten at du har vært klar over det, har du presset øynene så hardt igjen at det gnistrer i røde prikker foran øyelokkene dine. Du åpner de såvidt, og forsøker å myse opp på mannen som står over deg, men det tar et øyeblikk før du klarer å fokusere. Et øyeblikk du aldri rekker å sette pris på før du ser at det sammenbitte uttrykket i somalierens ansiktet har blitt erstattet av tomhet, av total mangel på interesse.

Det er som en evighet har passert, samtidig som tiden har stått stille. Blikket ditt flakker, og du registrerer flyktig, nærmest fraværende, at senene i hånden som holder geværet strammer seg. Du har for lengst forstått at du er i ferd med å dø. En deilig stillhet senker seg rundt deg, og geværmunningen som eksploderer foran øynene dine er lydløs. Derimot kan du kjenne lukten av kruttrøyk, av sol, av vind. Og av frihet.

Foto: Wikipedia commons
Relaterte artikler: Norsk skipsreder vil henrette pirater på stedet(vg), Sjørøvere må behandles som mennesker(vg), Vurderer overvåkingsfly(vg)