mandag 28. februar 2011

Opprør i Libya midt i VM? Seriøst? Kunne dere ikke ventet litt?

Unnskyld, har De et bilde av Libyas flagg med høyere oppløsning?
Her kommer en melding til alle annerledesland der ute: Vi trenger hele nyhetssendingen vår for å vise VM på ski, så please spar oss for masse kjedelig utenriksstoff en liten stund, ok?

Her i Norge er det skikkelig slitsomt at det er så mye bråk overalt midt i VM. Unnskyld oss, men vi prøver å gå på ski her oppe. Kunne dere ikke sjekket kalenderen før dere gjorde opprør? Dere har vært styrt av Karaffel eller hva han heter siden 1969, hva gjør vel et par dager fra eller til?

Det er nemlig usannsynlig viktig for oss å vie hele nyhetssendingen vår til å vise reprise av alle som har gått på ski i løpet av dagen, slik at alle de der ute som ikke har på TVen mellom 18:30 og 18:00 også kan få med seg litt av VM.

Neida. Men det er jo fristende å tulle litt med flagget til Libya da. Når El Gadaffi ble sjefen over alle sjefer, så kom han drassende med et flagg som var ensfarget grønt. Han bare er det ikke fint? Og alle med hodene i behold nikket ivrig. Man må jo fnise litt når man finner høyoppløselige versjoner av flagget på nettet. Newsflash: Det er én farge, jeg tror ikke det forandrer seg veldig hvis vi forstørrer en liten versjon av bildet.

Samtidig som han innførte flagget, ble det forbudt med andre farger enn grønt på alt mulig. I den forbindelse kunne man skimte en dose galgenhumor etter at en delegasjon fra Libya hadde vært i Norge. De fikk høre vår egen hyllest til flagget "Norge i rødt, hvitt og blått", og dro sporenstreks hjem og komponerte ny nasjonalsang med den fengende tittelen "Libya i grønt, grønt og.. eh, grønt"

Det er heller ikke til å komme fra at det ble endel forvirring i trafikken etter at loven om grønnfargen trådde i kraft. Lysene i alle lyskryss ble naturligvis.. ja, du gjettet det: Byttet ut med grønne lys.

Foto: 1 pixel med grønt fra photoshop forstørret 500 ganger
Relaterte artikler:Vi må tenke lenger enn bare en rekord(vg), Pappa misliker Northug-gråt(vg), Slik holdt Gull-Marit smertene i sjakk(vg), Norske Jan rømte fra Gadaffi(vg) Slik vil verden knekke Gadaffi(vg), For høye blodverdier(vg)

søndag 27. februar 2011

Søkeord hittil i 2011



Etter en original idé som jeg ærlig og redelig har stjålet fra Eirik A. Vik (www.eirikavvik.no) tenkte jeg å gå gjennom noen av søkeordene hittil i 2011. 

For å presisere: Listen nedenfor er altså ikke diktet opp, men et lite utvalg av hva folk har søkt etter på Google, med det resultat at en side på denne har bloggen kommet opp som treff. Treffet har til alt overmål sett så interessant ut, at vedkommende har trykket seg inn hit i håp om å finne det han/hun leter etter. Basert på søkeordene kan vi vel anta at ikke alle fant det de var på utkikk etter.

Søkefrase med uthevet skrift, min spontane kommentar med normal skrift:

asylsøkere nekter å dra
Typisk

da er det bare å begynne å hamstre hermetikk
Hm, vet du noe ikke vi vet?

damer romforståelse
To ord jeg sjelden ser i samme setning

de 5 største porno stjerner
Enig med deg. De burde absolutt vært her på bloggen!

hvordan få ut plumbo
Ut av boksen mener du? litt for effektiv barnesikring? Det er antageligvis et hint om at du og en åpen plumboboks ikke hører sammen.

hvordan unngå moms på nettporno
If you pay for porn, you have failed the Internet (gammelt nettjungelord)

hvorfor være på facebook 
For å trykke "liker" på siden til Dagens Beste Nyhet selvsagt! You go girl!

hvordan fungerer det danske tallsystemet 
Ikke spesielt godt

jag är inte bitter, men partysvensker go home 
Nå er jeg ingen ekspert på området, men jeg tror ikke det er slik at ting du skriver inn på Google automatisk blir sendt til partysvenskene.

jenter med skjegg
Ingen kommentar.

julie voldberg hore 
Sikkert eksmannen hennes som har skrevet det, med andre ord enda en som tror at Google er en slags kommunikasjonskanal.

kristoffmisbruker robin
På min topp 3 liste over hva jeg skal kalle min fremtidige sønn!

kvinner kan ikke kjøre
Hvorfor søker du på det? Alle vet da det.

linnéa myhre naken 
Det er mange håpefulle mennesker der ute som får sine drømmer knust av et mislykket google søk. (gammelt nettjungelord #2)

må jeg betale megler når jeg selger min bolig 
Jeg ringte opp megleren din, han sier ja.

oppkast i tre dager
Kontakt. En. Lege.

reklame selge sand i sahara
Mister, du trenger ikke reklame, du trenger en ny forretningsidé

se damer suge på tissen til andre
Mitt tips til deg, min venn: søk på engelsk

kan man. dø av og drikke plumbo
Har du fått opp boksen nå? La meg si det slik, jeg mistenker at ingen som har prøvd levde lenge nok til å fortelle om det. Så.. svaret er at det vet vi ikke!

Norges morsomste blogger

Det er ganske mange morsomme mennesker i dette landet, men av en eller annen grunn er det ikke så veldig mange av de som blogger. Vet ikke om de sparer materialet sitt til sin fremtidige bok eller show eller bryllupstale eller gravsteinsinskripsjon eller hva. 

Neidaså, jeg tenkte å utlevere noen av de jeg synes er morsomme her, så kanskje dere kan tipse om andre i kommentarfeltet. Hvis det er noen flere da. Det slår meg forøvrig at det tilsynelatende er noe alvorlig galt med langt de fleste på denne listen. Hvis det er en forutsetning for å ha en morsom blogg, betyr det a) at det er noe galt med meg også eller b) at bloggen min ikke er morsom? Litt usikker på hvem av alternativene jeg foretrekker.

Uansett, kos dere:


Hanne Sigbjørnsen 
Blogg: tegnehanne.blogg.no 
Twitter: @tegnehanne)

Hanne er morsom i utgangspunktet, og når hun i tillegg spriter opp innleggene sine med svært underholdende tegninger så blir resultatet enda bedre. Hun gjør ikke alltid sitt beste for å fremstå som mentalt stabil, uten at det blir mindre morsomt av den grunn.

Linnéa Myhre 
Blogg: www.linniiie.com 
Twitter: @linniiie

Når du er Norges mest grinete blogger, er det ikke verst å ende opp med en av de både morsomste og mest populære bloggene. Det er vel snart ingen som ikke har fått med seg denne. Hun sparker opp og ned og bortover uten å bry seg om hva hun treffer, og tvinger oss til å le selv om vi egentlig er for høflige til å le av den slags.





Håkon
Blogg: moradiogjeg.blogg.no

Håkon har en blogg som heter mora di og jeg, men antageligvis egentlig burde hett søstera mi og meg. Håkon er en artig fyr med et etter min mening ikke helt sunt forhold til søsteren sin. Om han i likhet med flere andre på denne listen egentlig hører hjemme på lukket avdeling, er ikke godt å si.



Kjersti
Blogg: satirespot.blogg.no

Kjersti har en nystartet blogg, som ikke helt ulikt denne skriver ironisk og morsomt om nyhetsbildet og hverdagen. Det må da være tusenvis av småfrustrerte men morsomme alenemødre der ute (ikke sånn å forstå at Kjersti er alenemor altså), hvorfor er det ikke flere av de som blogger?






I tillegg kan man jo nevne Sofsen (www.sofsen.com) og Kong Halvor (www.konghalvor.com), som tidvis er morsomme uten at jeg vil kalle de rene humorblogger. Mange vil sikkert mene at jeg bør nevne TommyLife(tommylife.blogg.no) også, så da får jeg vel det, men jeg begynner ærlig talt å gå litt lei.

Vi har også nedsig.no og morsomme.no, som strengt tatt ikke er for rene blogger å regne. De hjelper oss likevel å komme gjennom bakfulle søndager og kjedelige arbeidsdager, da de gir oss jevnlig påfyll med festlige bilder og videoer.

Vil også gjøre oppmerksom på at jeg linker til disse og andre morsomme blogger jeg måtte finne under "annet dere bør sjekke ut" i høyremargen på bloggen, slik at dere kan finne de igjen senere. Dette er en veldig god grunn til å ha Dagens Beste Nyhet som startside og sjekke innom minst 100 ganger om dagen. Just saying.

lørdag 26. februar 2011

Flotte bilder fra dagens VM-bragder (not)

Dette bildet tok vår utsendte fotograf på Holmenkollen tidligere i dag.
Han har valgt å kalle bildet "Hvor er jeg?"
Neidaså, etter å ha betalt 540 kroner sekundet for å se Bjørgens fantastiske renn i dag, er vi mette av inntrykk etter en begivenhetsrik dag i løypa!

"Dette er da ikke regn, det er bare tåka som henger litt lavt" sa gubben, han stod med vann til knærne i Bergen sentrum. Å si at det var god sikt i Kollen i dag er kanskje å ta litt hardt i, men hvis du ikke strakk armene altfor langt ut kunne du hvertfall se vantene dine.

Mange turister er svært irriterte over den dårlige sikten, og synes dette er veldig dårlig Norgesreklame. Ikke er det isbjørner i gatene, ikke er det mulig å se en dritt, og nå er det søren tute (de sa ikke det, men vi følger bloggplakaten og driver ikke med banning her på bloggen) meg varmegrader også. Ville vi hatt varmegrader hadde vi blitt hjemme, uttalte en indignert spanjol og slo ut med armene så han klinte til sidemannen som naturligvis var helt usynlig der han stod, på en armelengdes avstand.

En annen turist havnet i basketak med en eldre dame da han stod og fulgte med på løpet via web på iPhonen sin mens han stod fast på tbanen nede ved Majorstua. Den eldre damen tittet over skuldren hans og lurte på om det var noe galt med telefonen hans siden skjermen var helt hvit, da det rant over for franskmannen.

På vei ned igjen fra Holmenkollen treffer vi tilfeldigvis en svenske, som i motsetning til de fleste andre i nærheten ser svært oppstemt ut. Det viser seg at vår glade venn heter Svante Svensson og er fra Skåne. Svante er her i et litt annet ærend enn resten av turistene. Han ligger nemlig i hardtrening til Verdensmesterskapet i Kø-ståing som arrangeres i Paris senere i år, og er her i Oslo for å øve.

Her er det perfekte treningsforhold uttaler Svante entusiastisk, og poengterer at det elendige været og alle de sure nordmennene gjør forholdene tøffe. Den dårlige sikten gjør også sitt til at det blir en tålmodighetsprøve (og dermed god trening) å stå i kø her, kommenterer Svante. Han illustrerer den relativt begrensede sikten ved å vippe noen centimeter frem og tilbake på føttene. Now you see me, Now you don't.

Foto: Espen Tåkeheim
Relaterte artikler: Tilskuere snytt for gulløpet(vg), Betalte 6490 for 12 sekunder(vg), Tbanekaos(vg)

fredag 25. februar 2011

Det er unaturlig at jenter hopper på ski

Beinstillingen er naturligvis fin, ellers er det ikke mye å rope hurra for her..
Debatten går nå hett om hvorvidt jenter har noe i en hoppbakke å gjøre. Jeg synes det er trist at slike meningsløse diskusjoner får så mye spalteplass når det er masse krig og fred i verden som burde hatt fokus.

Kvinnfolk. De skal presse seg med overalt. Jeg kan bare se for meg én situasjon hvor det er greit at kvinner hopper på ski, og det er hvis jeg hadde bodd i bunnen av en dal og det på en nærliggende bakketopp lå et unnarenn som pekte sånn røffli mot kjøkkenet mitt. Det er visstnok et show som heter Raske Menn, men jeg setter mer pris på Raske Kvinnfolk. Den typen som forstår enkle kommandoer som "Mat på bordet, nå!" eller "Hent ved, kjerring!" uten å lage bråk.

Neida. Joda. Ikke at det er så mange gode, gammeldagse kvinnfolk igjen her i landet. Og ingen av de er norske. Ikke gidder de vaske eller tørke støv, og nå skal de ha servert mat av mannen sin etter en lang dag i hoppbakken. Hoppbakke, hoppschmakke sier jeg bare.

Jens Stoltenberg passer også på å slå et slag for kvinnelig hopp, men det er naturligvis bare fordi han vet at alle puddingene som pleier å stemme på partiet hans sitter hjemme med én tøffel i kjeften og den andre i ræva. "Ole, nå stemmer du på han kjekke Jensemann, sånn at vi jenter får hopp som OL-gren, ellers blir det ikke sex før påske!" "Javel, kjære." Jeg grøsser.

Nei, her i huset er det andre boller. Kona har å ha middagen klar når jeg kommer hjem fra arbeid, og hun må naturligvis føye seg og utføre sine daglige plikter på sovero234u0t2 a.aam  DETTE ER KONA TIL DEN DOTTEN SOM SKRIVER DENNE ELENDIGE BLOGGEN, OG JEG VILLE BARE INFORMERE OM AT JEG AKKURAT HAR BESTEMT OSS FOR AT HAN SKAL SLUTTE Å BLOGGE. OG TIL ALLE JENTER DER UTE, TISSEN TIL THORBJØRN ER TYNN, MEN TIL GJENGJELD ER DEN KORT............................

Foto: Scanpix
Relaterte artikler: Kvinnehoppdebatten, helt merkelig(vg), Juryen var feig(vg), Juryen ødelegger rennet(vg), tett tåke i Holmenkollen(vg)

torsdag 24. februar 2011

Ski-VM, hva med å arrangere det om sommeren?


Å se på folk som henger rundt på ski vet jo alle at er dritkjedelig, men arrangørene tar det igjen på kulturprogrammet, masse gøye ting som skjer etter skirennet!


Neidaså, f.eks i dag så skapes et koselig show for hele familien. Oppskriften?  Start med Arve Tellefsen ispedd en smule Satyricon. Så blandes Madcon forsiktig inn sammen med en et par kopper Wenche Myhre. Dette kunne blitt en bra greie, men så måtte de naturligvis gå over the top.

Lurt inn midt i blant de andre artistene finner man nemlig Faggotkoret! Jeg er for et fargerikt fellesskap og homofilt ekteskap og stemmrett for Folk Med Hår På Ryggen, men et helt homokor under Ski-VM? De prøver å skjule det med å skrive på engelsk og stave Faggot feil (Faggott står det i programmet), men vi lar oss ikke lure. De skal nå snike seg med overalt disse folka. Lurer heterofile vestkantgutter til å gå med støvletter bare for å ikke stikke seg ut på byen og sånn. Tsk tsk.

Men, jeg var faktisk klar for å være med på åpningssermonien og medaljesermoni og whatnot hele uken jeg, hvertfall helt til jeg hørte at masse homofile skulle synge falsett der, men det er jo pokker så kaldt! Det er så kaldt at jeg er fristet til å si at jeg ikke deltar på den dumme sermonien før helvete fryser igjen, men å dømme etter temperaturen så har det skjedd alt. Hva med å arrangere sånt på sommeren, så det er mulig å følge med uten å dø? "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Lett for deg å si, du har ikke amputert begge føttene fordi joggeskoene dine frøys fast på slottsplassen så de måtte sage deg løs med motorsag.

I dag vant det noen svenske folk også, hørte jeg rykter om. I tillegg dreiv Northug og gratulerte vinnerne. Da skjønner du at han har fått minst en million for å tape med vilje. Vanligvis roper han bare horunger! til alle som prøver å snakke med ham og løper i dusjen og knekker både ski og staver og bare såååå sinna! Når deltagerne driver og jukser så gidder jeg ikke følge med altså. Alle vet jo at vi er best, så her er det helt klart muggel i osen (mitt nye favorittuttrykk)! Tapere hele gjengen! Ski, schmi!

Foto: En homo
Relaterte artikler: Surt å bli slått av svenskene(vg), Bjørgen tok gull(vg)

tirsdag 22. februar 2011

Er vi alle fanger i vårt eget fengsel?



Egypt, og nå Libya. Media presser bilder inn på netthinnen din. Bilder fra steder rundt i verden hvor det finnes mennesker i situasjoner vi ikke klarer å forstå. De lever kanskje under en diktator, og strever med å forstå hva de har gjort galt. Så problemfritt vi har det sammenlignet med dem, tenker vi instinktivt. Men noe har vi likevel til felles. Alle har vi ustoppelige hjerner som skaper sine egne problemer, uavhengig av hvem vi er og hvor vi bor..


Vi drømmer av og til om å leve like lykkelig og bekymringsfritt som en femåring på oppdagelsesferd i en kornåker. Finnes det kanskje et slikt sted, hvor man om enn bare for en kort stund kan gjemme seg fra sine egne tanker og følelser? Har det noen gang eksistert en slik tid? Et slikt samfunn? Et samfunn hvor alle hadde alt de trengte og alle samliv var lykkelige? Ingen døde av noe annet enn alderdom eller latterkrampe, og ingen følte trang til å gjemme bort sine egne tanker og følelser?

Er denne lykken vi alle går rundt og leter etter kun en illusjon av ingenting som flyter rundt oppe i hjernemassen vår, en evolusjonær tilfeldighet? Er vi avhengig av et liv fylt med kontraster? Dager fylt med søle fra soloppgang til solnedgang, som sørger for at vi nyter det til fulle hver gang skylaget letter?

Det er ikke lange tiden vi kan glede oss over noe før tar det for gitt, trenger en ny leke, et nytt stimuli. Et evig jag etter å fylle tomrommet, mangelen på mening og forankring i tilværelsen. Vi gjør det på rundt syv milliarder forskjellige måter, men jeg er ikke helt overbevist om at én av oss gjør det helt riktig. Fortsatt er det få om noen som har fått tolv rette i livets spill, skrev forfatteren og klarte å sy inn enn oppbrukt klisje i en ellers ganske ålreit tekst.

Og nå sier du kanskje vent nå litt, hva med demonstranten i Egypt eller Libya? Eller han foreldreløse negergutten jeg så på TV forrige dagen? Han som må jobbe hvert våkne minutt på bondegården han fikk i fanget da gamlingene døde av HIV for å holde liv i seg selv og sine åtte søsken? Han har da for helvete ikke tid til å fylle noe tomrom eller fantasere om lykke, han har vel nok med å overleve?

Vår kjære negergutt har i likhet med deg selv en velutviklet hjerne som surrer og går døgnet rundt, uansett om han vil det eller ikke. I tillegg har han sannsynligvis mer tid enn de fleste av oss til å gruble over livets mysterier. Er han riktig heldig er han ikke den filosoferende typen. Kanskje kan han stå og hakke stein ut av åkeren sin i tolv timer, uten å bry hodet sitt med annet enn å kanskje fundere litt over hvor alle de fordømte steinene kommer fra. I så fall har han sannsynligvis færre bekymringer enn de fleste av oss. Men du kan banne på at i åkeren ved siden av, der står en annen gutt i samme situasjon. Denne gutten oppdager av og til at han har stått og lent seg til hakken i en halvtime, uten å hverken tenke på gråstein eller plog (den som hadde hatt en plog).

Han står der med hakken sin, og klarer ikke å tenke på noe annet enn jenta ved brønnen. Hun med det vakre, flagrende håret, de fantastiske øynene og det søte smilet. Selv om han vet fordømt godt at hun er giftet bort til sin egen onkel. Han sukker tungt, og tankene flyr av gårde med den varme vinden, med den svake duften av jord. Finnes det et annet liv der ute et sted? Et liv uten bekymringer? Et liv uten bondegårder, søsken og forelskelse? Et liv uten diktatorer som styrer landet sitt lukt til helvete? Når hjernen din er skrudd sammen på den måten der, da hjelper det lite om du er bankdirektør i USA eller risplukker i Kina. Problemet ditt er ikke penger eller makt, demokrati eller diktatur. Problemet er inni hodet ditt.

Vår stakkars negergutt, han er pent nødt til å pløye åkeren sin til mannen med sort kappe (og enda mindre kjøtt på bena enn ham selv) tar ham. Men litt avhengig av hvordan hodet til vår venn bankdirektøren virker, så er han akkurat like bundet til rotteracet sitt som vår venn i stråhytta er til åkeren sin. Her hjemme hos oss handler det om forpliktelser, ekte eller opplevde. Til deg selv, til de rundt deg, til samfunnet. Til trosretningen din. Til moralen mora di banket inn i knotten din før du mistet alle melketennene dine.

Vi her hjemme er ikke bundet fast til det ulykkelige livet vårt av en diktator, men vi sitter likevel innesperret i vårt eget fengsel. Et fengsel som vi har vært med å bygge opp, og så spasere inn i helt selv. Et fengsel vi er for feige til å forlate. Lenket fast til jobben vi hater. Til venner som egentlig ikke vet hvem vi er, fordi vi aldri har turt å fortelle dem det. Til en partner vi egentlig aldri har elsket, fordi vi ikke er sterke nok til engang å elske oss selv. Til et liv vi aldri har forstått, og sannsynligvis aldri vil forstå. 

Er hvert eneste liv egentlig en test? Er det derfor noen milliarder mennesker, dyr, insekter og planter har levd et liv før oss, gjentatt i tusener, millioner eller milliarder av år på denne gudsforlatte kloden, uten at vi er en eneste erfaring rikere? 

Står det nedskrevet at alle som en, de må starte med blanke ark? Sitter det en sensor der ute en plass, bak en skrivepult fra IKEA, og passer på at ingen sender deg en jukselapp? 

Foto: Thorbjørn


søndag 20. februar 2011

Det er moderne å være papirløs. Og bakfull.

Skal vi se, har det skjedd noe nytt på Facebook?
Det snakkes mye om papirløse flyktninger om dagen, og nå har de attpåtil begynt å krangle om hvorvidt vi bør kalle de papirløse eller ikke. Er det mulig liksom?

Jeg blir så irritert på folk som skal blande seg opp i hva jeg kaller andre mennesker. Da jeg var på byen i går kalte jeg alle rundt meg homo, og opptil flere reagerte. Kan jeg ikke kalle en spade en spade heller nå da? Når du ser ut som Stevie Wonder på hue (han ser ikke ut, he he), og går med støvletter, ja da må det være lov å kalle deg homo enten du er det eller ikke. Og en fyr som var typ 20 år synes jeg var frekk fordi jeg kalte ham en drittunge. Du er født på nittitallet. Jeg har mat i kjøleskapet som er eldre enn deg. Drittunge er ikke et skjellsord, det er en faktaopplysning.

But I digress. Papirløse. Alle som har jobbet på kontor vet at det papirløse samfunnet ikke har kommet til Norge enda, selv om de har mast om det i sikkert femten år. Så når det da kommer moderne, papirløse flyktninger til landet så blir vi naturligvis misunnelige på at de har kommet mye lenger enn oss. De bor i jordhytter og må løpe fire mil til skolen hver dag, men dette med papirløst samfunn, det har de fått til. De har ikke dopapir engang.

Neida. Joda. Nå orker jeg ikke skrive mer. Kanskje jeg skal starte en sånn blogg hvor jeg skriver hvor full jeg var i går hele tiden. Eller ikke. Jeg var nemlig på Åpen Bar i går, og så plutselig var det Stengt Bar. Jeg prøvde å påpeke problemet med navnet på stedet til dørvakta, men han lot seg ikke imponere. Eventuelt skjønte han ikke hva jeg mente. Man sier at folk ikke er den skarpeste kniven i skuffen, men her snakker vi plastbestikk. Neida. Jeg traff også en dame som også hadde blogg, men hun hadde ikke publisert den enda. En slags hemmelig blogg. Det er nesten som å ha dagbok uten å vise den til noen. Hva er greia med DET?


Relatert artikkel: Krangler om begrepet papirløs(vg)

lørdag 19. februar 2011

Journalister og statistikk, det går galt hver gang!

Så store pupper du har, bestemor!


En ny sesong av Big Brother er på trappene, og skal sendes på TV2 Bliss. I følge VGs gravende reportere mistenkes det (basert på nitidige studier av tidligere episoder) at dette kan bety mer sex på TV. 


Jeg ser dere hopper opp og ned i sofaen og roper "Hurra, vi skal få mer sex på TV, hipp hipp!", men ro dere ned kjære barn. Sett dere ned rundt onkel Thorbjørn, så skal vi se litt nærmere på disse påstandene. Vi som har levd noen vintre og lest et par avisartikler før, vi vet at journalister og statistikk sjelden kombineres på en slik måte at resultatet blir spesielt sannferdig.

Vi vet at Big Brother typisk sendes alle ukedager, og for at ikke Medietilsynet skal tisse på seg av harme og bekymring for de uskyldige små, så må det sendes etter klokken 21:00. Og hva finner vi på TV2 Bliss ukedager etter klokken 21:00 i øyeblikket? La oss ta en titt.

Mandag: Jersey babes - Denne var jeg sikker på at jeg hadde sett, men det viste seg at det var ikke den med de to blonde tvillingsøstrene og rugbylaget, men snarere en dokusåpe om en skjønnhetssalong.

Tirsdag.: Brothers & Sisters - Dette hørtes veldig tvilsomt ut, men viste seg å være et familiedrama.

Onsdag: Ni måneder - Greit at de sender blåfilmer etter kl 21:00, men sånn pregnant woman-sex det blir litt drøy.. hm, en film med Hugh Grant faktisk. Javel ja.

Torsdag: Moulin Rouge - Der ja! Fysj! Dekadent hollywoodporno med masse pupper og lår! TYPISK TV2 Bliss!

Fredag: Snille Piker, Slemme gutter 8 - Den vet jeg hvertfall at jeg har sett, jeg må begynne å følge mer med på Bliss på fredager skjønner je.."Dokusåpe som på humoristisk vis(..)" Men for svingende da, det er jo bare fjas på denne kanalen!

Okey da, for en gangs skyld har VG rett, det ser ut til at det faktisk blir mer sex på TV hvis Bliss begynner å sende Big Brother. Dumme journalister, dårlig gjort å ha rett når jeg skal skrive kritiske innlegg om udugelig journalistikk.

En ting er hvertfall sikkert, jeg skal ikke se på det teite programmet! Derimot ser jeg for meg at tabloidavisene fylles opp med artige forsidenyheter om alt som foregår i huset. og det mistenker jeg at vi skal klare å dra nytte av her på bloggen..

Foto: TV5
Relatert artikkel: Big Brother er tilbake(vg)

fredag 18. februar 2011

Gammelt eller nytt, hva er best?




Nyheten om at Omer Michael Batti har fått platekontrakt og skal synge duett med Michael Jacksons niese, ga meg flashback til 80-tallet (den gang Michael Jackson var Helten over alle Helter). Og en liten idé til en bloggføljetong, som bare sånn halvveis har med saken å gjøre. Men denne bloggen er jo alle digresjoners mor, så det går fint.

Jeg tenkte det hadde vært moro å sammenligne hva som er best: Teknologi eller fenomen som er vanlige i dag, eller tilsvarende som var vanlig i gamledager (la oss for ordens skyld definere "gamledager" som en gang midt på 80-tallet). Mulig vi starter en liten føljetong ut av dette, men la oss starte med starten. For de som faktisk levde på (eller i det minste har hørt om) 80-tallet kanskje man kjenner seg litt igjen underveis også.


Hvordan finne veien
I gamle dager: Kart
Vel, analoge kart hadde jo sin sjarm. Man stoppet opp, brettet ut kartet og gjorde et tappert forsøk på nei, ikke å finne ut hvor man skulle, men først og fremst hvor man var. Hvis man klarte det, var neste oppgave å lokalisere sin destinasjon ("Hm, jeg tror vi skal omtrent hit." *peke ca 20cm utenfor kartbladet*). Det mest negative med det gode, gamle utbrettskartet var likevel tidsaspektet. Vanligvis tok det lenger tid å brette sammen kartet enn å kjøre dit du skulle.

I dag: GPS
GPS er geniale greier. For det første vet du alltid hvor du er, og GPSen vet med litt flaks hvordan du kommer dit du skal. Eneste utfordringen er de dumme veiarbeiderne som driver og flytter og bygger om veier hele tiden. Rett som det er insisterer GPSen på at du er ute og kjører på en åker, selv om du helt tydelig kan se veien gjennom frontruta. Ja, også snakker den da, det er et pluss. Alle har jo ønsket seg snakkende bil siden de så David Hasselhoff tøffe seg i Night Rider på TV.

Hvordan bli kul på håret
I gamle dager: Hårspray
Før i tiden hadde man en sprayboks som var like lang som armen sin, og skulle man bli Hipp på Hue Uten Lue var det bare å tømme halve boksen rundt hodet. Drivhusgassene fra én boks med hårspray var nok til å skape et hull i ozonlaget på størrelse med Finnmark, men hvem brydde seg om slikt så lenge man var tøffest i klassen? Her vil jeg gjerne presisere til alle samer som leser innlegget at de laget hull på størrelse med Finnmark, det var ikke over Finnmark. Så dere kan ikke begynne å si at tusenvis av reinsdyr har solt seg til døde for å få ekstra erstatning fra staten. Sorry.

I dag: Voks
Vi hadde lenge hard, seig, kjip voks som tok fire uker å få ut av håret, men etterhvert dukket mer moderne voks opp, som hadde bra hold men likevel var mulig å få ut av håret uten å barbere seg. Denne produktlanseringen var mistenkelig sammenfallende med et fenomen kaldt "partysvensker". Vi fikk øye på boksen med voks i butikkhylla, ruslet bort og bare hm, den så kjekk ut. Så snudde vi oss og gikk til kassen, og da vi tittet opp var den gamle kassadamen plutselig erstattet med en partysvenske som var barbert på siden av hodet og hadde en eller annen sinnsyk sveis på toppen. Og han bare "Hörru, den där hårvaxen är jättebra!"

Hvordan plage storesøsteren din
I gamle dager: Stjele dagboka hennes
Før i tiden var det én ting storesøsteren din vernet med sitt liv: Skoledagboken! Hvis man fikk tak i den og begynte å lese høyt fra den, da ble det månelyst. Hvis man neste dag utnyttet de innsamlede faktaopplysningene fra dagboken til å publisere "Anette elsker Stian" skrevet med snirklete kulepenn på plankeveggen utenfor skoleporten, så var man skolens helt i ukesvis (og var sikret en søster som hatet deg til du passerte tjue).

I dag: Hmm..
Dagens lillebrødre har det ikke lett, å være en utspekulert pøbel har rett og slett blitt en vrien oppgave. Man kan jo senke iPhonen hennes i gullfiskbollen slik at fisken kan se på TV, eller kanskje komme med en slengbemerkning om Justin Bieber. Men å lese høyt fra dagboken er ikke like morsomt når den allerede ligger publisert på blogg.no, og at Anette har et forhold med Stian har begrenset nyhetsverdi når det allerede står på Facebook..


Relatert artikkel: Ohmer Michael Bhatti fikk gigantkontrakt(vg)

onsdag 16. februar 2011

Regjeringen, en mafia, et hemmelig brorskap

Vi er en eneste stor familie her på stortinget, sier Jens og ler hjertlig


Støre fikk sjokk under et møte i integreringsutvalget onsdag, da kollega Farahnaz stod frem og fortalte at hun var gift med sin egen onkel. Etter å ha sittet stille en lang stund, så Støre opp og sa "Jeg er gift med min mor".

Neida. Joda. Jeg har lenge hatt en mistanke om at det er noe alvorlig galt på Stortinget. De ser rare ut, de sier rare ting og de er mistenkelig intime hver gang det er fyllafest og partimøte. Sannheten er at de er onkler og tanter og fettere og kusiner og brødre og mødre hele bunten. Alle bare Hello there, my brother from another mother! når de møter hverandre i gangene. Og så råkliner de.

Det viser seg altså at det foregår mye rart bak lukkede persienner, støvete gardiner og nedslitte dodører i den mektige bygningen i sentrum av landet. Hver gang det er regjeringsmøte så har de slektstreff samtidig. Og det er jo forsåvidt koselig, men det blir jo mye kameraderi av slikt. Hvis tanta di stemmer mot økt satsning på barnehager så tør du jo ikke gjerne si henne i mot, gjør du vel? Ikke hvis du vet ditt eget beste. Det hadde tatt seg ut, du vet hvordan tanta di blir. Vips sitter du der som et fjols uten å få servert krumkaker neste gang du er på besøk. Hun heller i te og serverer deilige, nybakte bakevarer til Jens og Liv Signe, mens deg går hun bare rett forbi.

Det hele blir jo litt sånn mafiaaktig. Alle bare er i slekt og starter familiefeider og vipper hverandre utfor rådhusbrygga med noe tungt rundt føttene, og alle røyker sigarer hele tiden og sånn. Da gjelder det å holde seg inne med de rette folka. Det blir fort mas når man blander familie med jobb, eller på andre måter mikser business and pleasure som de sier i Junaiten. Jeg kan se det for meg. Statsminister Jensemann og forsvarsminister Grete Faremo står og øver på engelsken sin så de ikke skal høres så teite ut på nyhetene, og så plutselig får Jens øye på Audun Lysbakken:

-Who's that, spør Jens mistenksomt.
-That's Eriks nephew.
-I hate that brat. He voted against oslopakke 3, you know.
-I can take care of him, if you want.
-But he's barne- og likestillingsminister!
-Where does it say that you can't kill a barne- og likestillingsminister?
Jens ser beundrende på Grete Faremo,
-I like it when you talk like that. Grete, I think I love you!
Faremo snur seg sakte mot Jens og blåser sigarrøyk i ansiktet hans.
-I know you do. But if you ever touch my sister again, I'll kill you.
-Hey, hey, no need for threats, I would never do that, Grete.
Jens tar nervøst et skritt bakover og retter nervøst på slipsknuten. Grete smiler svakt.
-What are you worried about? If I wanted to kill you you'd be dead already.

Foto: Dagbladet
Relaterte artikler: Det gjorde veldig inntrykk på meg(vg), Gift og har barn med fetter(vg)

tirsdag 15. februar 2011

Et kontinent fylt av desperasjon

Pirater har blitt et stort problem utenfor kysten av Somalia, men UD og norske pirateksperter slakter forslagene om å sende somaliske pirater rett i galgen. Sjørøvere er også mennesker, hevder piratekspert John Kristen Skogan. 

Nå kunne jeg skrevet et festlig innlegg hvor jeg gjorde narr av norske pirateksperter fra Ås (som ikke engang har kystlinje), men la oss heller forsøke nok et dypdykk. God tur, eller Bon Voyage som de sier på havet. Du vil trenge det.


Du står på kne med hendene bak hodet. Tre somaliere står over deg og roper om kapp på et språk du ikke forstår mens den ene veiver med et maskingevær tre centimeter fra ansiktet ditt. Et ansikt fullt av støv som er i ferd med å vaskes bort av lange strimer med svette i den stekende solen, men du tør ikke en gang trekke pusten uten å spørre om lov. Langt mindre forsøke å tørke vekk svetten. Og mer enn alt på jord ønsker du at den røde prikken du ser over det høyre øret til den ene somalieren er fra et lasersikte på en angrepsrifle, og ikke bare fri fantasi. Dessverre takket du nei til leiesoldatene som tilbød sine tjenester på bryggen før du forlot Oman, og neste gang du blunker vekk svetten som insisterer på å presse seg gjennom brynene og ned i øynene dine så er prikken borte. Derimot fylles synsfeltet ditt av en sammenbitt somalier som står og brøler deg opp i ansiktet, så spyttet hans konkurrerer med svetten din om å bli kvitt alt det irriterende støvet du er litt usikker på hvordan du har klart å samle opp, her ute langt til havs.

Han har slått over til engelsk og babler et eller annet usammenhengende om deres territorium og fiske, før han ler hånlig og spør deg om det er kvinner ombord. Du rister nølende på hodet, som om du ikke forstår, og han river umiddelbart tak i håret ditt og presser deg overende før han setter foten mot tinningen din og presser geværmunningen inn i kinnet ditt så du kan sverge på at du kjenner en jeksel løsne. Blodsmaken fukter sakte den knusktørre munnen din, uten at du vil dra det så langt som å kalle det en forbedring av forholdene.

Fra den andre enden av geværet kommer en stemme som plutselig er lav og kontrollert, med en undertone som gir gjenklang i metallet på det kalde skipsdekket du er presset mot. En gjengklang, ja et ekko av et helt kontinent fylt med desperasjon, fortvilelse, og endeløst hat. There is woman on this ship, Do. Not. Lie to me, sier stemmen. Du forsøker å lukke øynene, bare for å oppdage at de allerede er igjen.

Presset fra geværet letter, men ikke fra foten. Uten at du har vært klar over det, har du presset øynene så hardt igjen at det gnistrer i røde prikker foran øyelokkene dine. Du åpner de såvidt, og forsøker å myse opp på mannen som står over deg, men det tar et øyeblikk før du klarer å fokusere. Et øyeblikk du aldri rekker å sette pris på før du ser at det sammenbitte uttrykket i somalierens ansiktet har blitt erstattet av tomhet, av total mangel på interesse.

Det er som en evighet har passert, samtidig som tiden har stått stille. Blikket ditt flakker, og du registrerer flyktig, nærmest fraværende, at senene i hånden som holder geværet strammer seg. Du har for lengst forstått at du er i ferd med å dø. En deilig stillhet senker seg rundt deg, og geværmunningen som eksploderer foran øynene dine er lydløs. Derimot kan du kjenne lukten av kruttrøyk, av sol, av vind. Og av frihet.

Foto: Wikipedia commons
Relaterte artikler: Norsk skipsreder vil henrette pirater på stedet(vg), Sjørøvere må behandles som mennesker(vg), Vurderer overvåkingsfly(vg)

mandag 14. februar 2011

Hæ, kan vi bestemme hvem som skal være diktator?

Hva sa du? Jeg..har sparken? Jammen.. Går det an da?


Folkemengdene i Iran viser tydelig hva de mener om president Mahmoud Ahmadinejad, og ting tyder på at de ikke er overbevist om at diktatur er den rette styreformen for landet lenger. 

Det er interessant hvordan vi mennesker kan venne oss til det meste. Har vi vært i en situasjon lenge nok, tror vi det er normalen. Det gikk et lys opp for mange rundt om i verden når Mubarak rett og slett fikk sparken som diktator i Egypt. Alle som lever under en diktator i andre land bare hæ, mener du at vi ikke må ha en diktator hvis vi ikke vil? Kan vi bestemme det selv? Med ett ble alle litt usikre på hva diktatur egentlig betyr. Var det sånn det fungerte da?

Plutselig ble det mindre aktuelt å ha et enevelde, hvem gidder vel det når de ikke må? De iranske skatteinnkreverne kunne plutselig rapportere at alle bøndene hadde blitt som furtne unger når de kom for å kreve inn skatten. "Jammen, egypterne slipper å betale skatt, og i tillegg får de være ute så lenge de vil!" klaget de, før de satt armene i kors og nektet å betale. Skatteinnkreverne så forfjamset på hverandre, dette hadde ingen lært dem å håndtere på skatteinnkreverskolen. En undersått som opponerte mot overmakten? Uhørt!

Diktatorer, despoter, tyranner, ja alle kjipingene rundt om i verden mistet badeanden (som de lekte med i badekaret, se på anden, her kommer andemor, gakk gakk gakk, hehehe, gakk gakk, plutti plutti!) i ren forskrekkelse når de så hva som skjedde i Egypt, og beordret umiddelbart halshugging av han som hadde installert TVen. Det skal bli interessant å se hvordan dette utvikler seg. Du kan skyte 100 opprørere, ja du kan til og med skyte 1000. Men når hele landet setter seg på bakbeina så blir det litt slitsomt. Man kan jo ikke gjerne ta livet av alle sammen heller.

Hvor mange man skal likvidere blir fort et matematisk dilemma, og det er få (om noen) diktatorer som er genetisk tilpasset matematiske dilemmaer..  Hm, jeg trenger en til å varme opp det deilige badevannet, en til å massere de kongelige føtter.. *telle på fingrene* det blir to. Og så, hm.. hvor ble det av badeanden min? Derja. Du er hvertfall her hos meg andemor, du svikter meg ikke. Gakk gakk gakk, selvom jeg holder deg under vann så bare spretter du opp igjen *splosj* oioi, hahahah, gakk gakk plutti...

Relaterte artikler: Demonstrant drept i Iran(vg), Aktivist demonstrerte i heisekran(vg), Gå tilbake på jobb(vg), Totalt kaos i Teheran(db)

søndag 13. februar 2011

I came in a really big fart

I came in a really big fart, then I just fucked off the road
Solberg ble tatt i 112 km/t i 80-sone fredag kveld, og mistet lappen. Dermed måtte kartleser Chris Patterson kjøre siste etappe. Petter ble intervjuet av engelske medier om førerkortinndragelsen tidligere i dag: 

It was late on the evening, and I came in a really big fart right past a policekontroll. They shot me with the radar and I got winked in. I tried to tell the police that I had it travelt and I had to reach the rally, but he turned the deaf ear to me and took away my driving card. As they call it in Sweden, the police man was a real shit boot. But but, It's some shit, but it's not much you can do.

It was not so funny on friday, but today we had a real good laugh about it. And mapreader Chris drived the last bit of the rally! He's not so bad of a driver, when he gets his fart up. It's worse with me, I don't know up and down on the map, so I just sit in the passenger chair and don't say a shit.

Foto: Simen Grytøyr, VG
Relatert artikkel: Solberg fikk førerkortet inndradd(vg)

lørdag 12. februar 2011

Vær normal, så kanskje du slipper bli mobbet!

Nå har VG skrevet om mobbing i ukevis (hvertfall dagevis), jeg blir psykisk nedbrutt av å lese om dette hele tiden. Det får meg til å tenke på da jeg selv var mobbeoffer. Slutt, VG, slutt!

Riight. Det skulle tatt seg ut. Det alle disse artiklene eeeegentlig får meg til å tenke på er alle taperne fra skoletiden. Jyplinger med kviser i trynet som så ut som om de stakk innom Fretex på vei til skolen for å finne dagens outfit. Folk som hørte på C&C Music factory eller noe annet sinnsykt mens alle normale folk digget Guns'n Roses og Metallica.

Hva skjer med å synes tysk er gøy, eller kanskje være tjukk eller snakke litt rart? Hva er egentlig poenget med å ha høyvannsbukser eller stort mellomrom mellom tenna? Du skjønner jo at det blir bråk. Kan du ikke bare være normal som oss andre? Du ber om å få sekken pælmet i pisserenna eller tegnestifter på stolen din når du har rødt hår og fregner. Hva feiler det deg egentlig? Hallo? Er det noen hjemme? Hvis du slår opp hjernedød i leksikon (på wikipedia da for svingende) så er det bilde av deg.

Jeg husker spesielt Petter. Han mobba vi så sinnsykt at til slutt klikket han og begynte å pælme stein etter oss. Og når jeg sier stein da mener jeg ikke grus, jeg mener STEIN. Og når jeg sier pælme så mener jeg ikke sånn som jenter gjør, jeg mener PÆLME. Da ble vi redde, og sa hallo, vi bare kødda, ta det litt med ro da mann. Til slutt la vi bare beina på nakken og løp det vi var kar om. Etterpå var vi skjønt enige om at Petter han var ikke helt frisk i hodet. Pælme stein liksom. Vi bare kødda litt med han jo. Ikke noe å hisse seg opp over. Hallo liksom.

Jeg traff Petter og dama hans for ikke så lenge siden faktisk. Ikke sett fyren siden videregående tror jeg. Må jo være ti år siden. Vi vekslet et par ord. Han har visst blitt økonom, jobber i DnB Nor. Tjener en mill i året. Han sa ikke det da, men jeg sjekket skattelistene. Han har fortsatt rødt hår også, og skjegg. Ser like dust ut som før. Men dama hans var fin. Jeg som alltid trodde han var homo.

Neida, han var hyggelig han. Spurte om jeg trivdes i jobben og slikt. Og det gjør jeg jo forsåvidt. Så sa han at det var hyggelig å treffes igjen, og så spurte jeg om han ville ha kvitteringen. Han svarte at nei, det går bra, men jeg kan godt ta en pose til.

Foto: Dan Kåre Engebretsen og Tom Byermoen
Relaterte artikler: Mobber og offer ble bestevenner(vg), De kalte meg homolars(vg),  Hva kan jeg gjøre som forelder?(vg), VGs mobbepanel(vg), Sammenligner mobbing med terror(vg)

fredag 11. februar 2011

Hender som kan bygge historie



Kairo. Maṣr. Mubarak har gått av. Innbyggerne i Afrikas største by er i dag med på å skape et lite stykke verdenshistorie. Vi svever inn i folkemengden for et lite nærbilde.

Når jeg står her i dag på Midan al-Tahrir, får navnet en ny betydning nok en gang. Jeg står jeg her sammen med en hel verden, likevel er det plass til alle. Jeg står her med millioner av mennesker jeg aldri har møtt, likevel er de alle mine venner. Jeg står her og takker Allah med lav stemme, omringet av en vegg med lyd. Likevel vet jeg at Han kan høre meg. For Allah, As-Salām, som alltid, er her hos meg.

Jeg er 15 år. Høy for alderen. Senete, sterk. Sterk i hjertet. Jeg snur meg sakte rundt. Lyden av kaoset rundt meg dempes, svinner hen. Reduseres til et sus. Som en radio i rommet ved siden av, som ikke får signal. Ekkoet av beskjeden om at alt er forandret, summer fortsatt i ørene mine. Rundt meg står mine brødre. Mine søsken.

I utkanten av plassen ser jeg flere TV-team. Vil de som ser bildene av vår feiring forstå hva de ser? Forstå hva vi føler? Overalt rundt meg ser jeg smilende, overlykkelige mennesker. Vil menneskene på den andre siden av jordkloden forstå at i natt, i natt står tiden stille her i Maṣr, i Al-Qahira?

Antageligvis ikke.

Jeg ser ned på hendene mine. De samme hendene som en natt i begynnelsen av februar holdt, knuget steinblokker. Steinblokker sparket løs fra bakken i ren desperasjon. Steinblokker løftet opp, uten å ense at hendene ble revet til blods på de skarpe kantene. De samme hendene som skjøv steinblokker helt fra skulderen og hardt opp i luften, uten å vite om de traff venn eller fiende. Men traff, det gjorde de. Et kaldt gufs kommer fra ingensteds, en skjelving går gjennom den høye gutten.

Han ser ned på hendene sine. Løfter de opp. Holder de opp mot den mørke nattehimmelen, opp mot Al-Ghafūr. 

Opp fra Midan al-Tahrir stiger en stille bønn fra flere enn guttens hender. Fra flere enn guttens hjerte. Opp stiger en stille, øredøvende bønn om å få rene hender tilbake, om å få sterke hender i retur.

Hender som kan bygge historie.

Foto: VG
Relaterte artikler: I kveld er vi alle Egyptere(vg), Mannen som ikke ville gi seg(vg), Folkefest i gatene(vg), Det er fantastisk(vg), Dette er ikke slutten, det er starten(vg), Egypt er fritt(db),

torsdag 10. februar 2011

Med hjartet på rette staden

Det er et lite oppslag om meg i VG i dag, der fortelles det hvordan jeg fjernet en pacemaker med klessaks. De gjengir også hvordan jeg full av empati og medfølelse for de etterlatte tilbød dem pacemakeren som minne om den avdøde. 


Det er sikkert mange av dere som ikke vet det, men jeg er faktisk utdannet lege. Kirug, no less. Noen fikk kanskje med seg vikariatet mitt på Ullevål som jeg skrev om i november i fjor. Tittelen min fikk jeg strengt tatt gjennom et albansk brevkurs, men det er ingen som sjekker slikt i Helse-Norge, vet dere..

Uansett, la meg dele min side av "pacemaker-saken" som det refereres til i dagens VG.

Jeg ble tilkalt sammen med ambulansepersonell en sen kveld for å plukke opp en som hadde slått av klokka for godt. Vel fremme, måtte jeg låne stetoskop og en lykt av ambulansefolka. Jeg kom rett fra pub, så jeg hadde jo ikke med meg sånt. Anyhooo, jeg fikk låne utstyret, slik at jeg kunne lytte litt og kikke med lommelykt gjennom øyelokka på fyren. Dere vet sånt som man ser på film. Det var så klart mest for syns skyld. Jeg så jo med en gang at pasienten hadde tatt kvelden uten å legge spesielt store planer dagen etter, for å si det på den måten.

Så var det dette med pacemakeren og klessaksen da. VG snur jo alt på hodet som vanlig. Det er  mange som tar vare på bestefarsklokker og lignende, dette er jo mye det samme. I følge brevkurset mitt er det i alle fall helt normalt i Albania. Der er det primært for å selge pacemakeren på svartebørsen så man har penger nok til begravelsen, men prinsippet er det samme.

Skjønner ikke at folk skal lage så mye bråk om alt mulig. Dette minner om episoden jeg nevnte i blogginnlegget fra Ullevål i fjor høst, da jeg tok en amputert finger med hjem. Da ble det også masse støy. Nå har de sikkert tenkt å gjøre alvor av trusselen om å inndra legelisensen min på toppen av alt sammen. Vel, noen legelisens har jeg aldri hatt, so good luck with that!

Jaja, nå har hvertfall jeg en pacemaker i reserve. Den kan jo komme godt med hvis hjertepumpa skulle begynne å fuske.

Relatert artikkel: Fjernet pacemaker med klessaks (vg)
Foto: Wikipedia Commons

tirsdag 8. februar 2011

Kirkebesøk sabotert av umerkede asylsøkere


Ca 100 asylsøkere har tatt plass i Oslo domkirke, og nekter å flytte seg før asylsøknadene deres får ny behandling. 

Jeg var på vei til natteverd på søndag, og fikk en ubehagelig overraskelse da jeg gikk inn i domkirken. Jeg gikk jo litt ustøtt allerede (jeg drikker gjerne litt altervin før jeg går hjemmefra, den de har i kirken er jo alkoholfri nå for tiden), og jeg hadde altså såvidt kommet inn døren før jeg snublet så lang jeg var. Det viste seg at det lå en hel gjeng med umerkede asylsøkere i midtgangen. De var slett ikke lett å se i tusmørket, de hadde ikke refleks eller noe.

Hm, nå får jeg inn på øret at vi har passert linjen mellom godkjent humor og rasisme med god margin. Heldigvis tror jeg fortsatt at jeg kan se linjen et stykke bak meg, så la oss rygge forsiktig til vi er trygt tilbake på rett siden av linjen. *ka-dunk*  Hups, der lå det jammen en asylsøker til. Neida.

Per Sandberg fra FrP har også vært innom kirken, og han synes det er litt dårlig gjort at den er full av etiopiere som nekter å dra sin vei. Han vil be asylsøkerne om å ha forståelse og respekt for de demokratiske prosessene i Norge. Til gjengjeld har Sandberg lovet at hvis de er greie og forlater kirken, skal de få to poser kaffe og en gratis busstur til Gardermoen. Sympatisk type.

Jeg synes jo Per Sandberg overdriver litt. Det er flott at den protestantiske kirke får litt påfyll av nye medlemmer. De var sikkert misunnelige på katolikkene, som i lengre tid har importert medlemmer fra polen. Polakkene er jo grådig flinke til å snekre og male også, så i det siste har jo de katolske kirkene blitt pusset opp i fleng. Og på sommeren er det alltid jordbær i pausen.

Neida, jeg skal slutte å tøyse med andres elendighet. Vi er jo tross alt svært opptatt av å være politisk korrekte her hos oss. Men tilbake til historien min. Jeg var altså på nattverd,  og begynte raskt å stusse litt på dette om at altervinen skal være alkoholfri. Flere av asylsøkerne var nemlig i svært godt humør, og ryktene sier at de som møtte på legevakten i går kveld måtte dit for å pumpes. Til min store overraskelse var det tomt for nattverdsbrød også. Jeg tittet mistenksomt bort på asylsøkerne. Skulle ikke de sultestreike?

Relaterte artikler: Forlater ikke kirken uten oppholdstillatelse (vg), Per Sandberg: Overgrep mot barn(vg), Etiopiere sultestreiker (vg), Slik er livet innenfor kirken (vg), Fraskriver seg ansvaret(vg)
Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl

søndag 6. februar 2011

Skatteinnkrevere og sjørøvere, de jobber begge med skatter..

Hm, Skal jeg bli skatteinnkrever eller pirat når jeg blir stor?
Skatt. Hvis jeg tar bort alle de årene jeg har stått og svelget stolthet og bitre tårer mens skattefuten med et ondskapsfullt glis har røsket til seg store deler av inntekten min, slik at bare uskyldsrene Thorbjørn står igjen, ja da klinger ordet "skatt" veldig fint. Spesielt koblet sammen med andre fine ord. Sjørøverskatt. Skattejakt. Huskatt. 

Tenk så fint å jobbe i skatteetaten. Man kan være på skattejakt hele livet. Men rett skal være rett: Hvis du holdt en piratsabel mot strupen min og tvang meg til å velge mellom saksbehandler i Skatteetaten og sjørøver, så tror jeg nok jeg ville valgt det siste.

Innledningen til denne bloggen var naturligvis ikke basert på mitt virkelige liv. Man tjener jo ikke nok penger til at man må betale skatt ved å slenge rundt i sofaen med OnePiece mens man skriver blogginnlegg som ingen leser. Haha. Det skulle tatt seg ut. Men jeg har jo lest nok om emnet til å se for meg omtrent hvordan det foregår:

Jeg har tjent masse penger, også plutselig kommer det en luring på døra og tar fra meg typ halvparten av alle pengene. Hei, hva skjera? roper jeg indignert. Mannen, som identifiserer seg om skatteinnkrever, forklarer tålmodig at jo, disse pengene skal vi bruke på barnehage og sykehus og kanskje på å bygge en og annen vei. Det er jo urettferdig roper jeg. Ikke har jeg barn, ikke er jeg syk, og førerkortet mitt ble inndradd i forrige uke.

Skatteinnkreveren smiler varmt, slik man smiler til et lite barn som ikke er gammelt nok til å forstå hvordan verden fungerer. Du må bidra til fellesskapet, svarer mannen fra skattevesenet tålmodig. Det finnes for eksempel 30-40 mennesker i en by på en øy over en fjord og bak et fjell, i et land langt borte som heter Vestlandet. Dit må vi bygge et par broer og en tunnel, slik at de kan reise derfra. Etterpå må vi måke hver dag hele vinteren tilfelle en av de har glemt noe og må kjøre tilbake igjen. Slikt koster penger, sier skatteinnkreveren. Pøh, svarer jeg. Uten at det hjelper nevneverdig.

Men i heite huleste da, sier jeg. Kan vi ikke bruke litt oljepenger da? De ligger jo bare der og mugner likevel. Nei, sier skatteinnkreveren. Problemet er nemlig ikke penger, men arbeidskraft. Vi kan ikke bruke oljepenger til annet enn å kjøpe varer eller tjenester fra utlandet, til nøds kanskje et par kroner på hjemmefronten hvis det er nedgangstider. Hæ, men hvis ikke problemet er penger, hva skal du da med mine penger, spør jeg forundret.

Til det har skatteinnkreveren intet svar. I allefall ikke som han vil dele med meg. Han bare smiler, prikker seg på nesen med langefingeren og blunker lurt til meg. Så tar han med seg rundt regnet 35% av alle pengene mine og går mot døren. Ta hvertfall med deg døra på vei ut da din jævel, roper jeg etter ham. Det er greit svarer han. Og tar med seg døren.

Så der satt jeg da. Uten penger. Og uten ytterdør.

Relatert artikkel: beregn skatten for 2010 i dag(vg), sjekk årsoppgjøret nå(vg)
Foto: Flickr

lørdag 5. februar 2011

Hemmelig spionorganisasjon styrer Norge og ditt liv!

E14s interne logo


VG avslører at Norge i mange år har hatt en hemmelig etterretningstjeneste kalt E14. Denne organisasjonen er ditt verste mareritt! Les de fantastiske avsløringene her først!

Jeg visste det! Jeg visste det! Alle har ledd av meg, men dette bekrefter mine mistanker! Da jeg leste artikkelen formelig løp jeg til kjøleskapet, rev opp døren og spadde ut alle matvarene. Etter en halvtime på gulvet omgitt av alt fra fetaost til lettbrus hadde jeg fått det bekreftet. E301, E471, E407, og i mistenkelig mange produkter: E250!  Det du kjenner som E250 (hvis du i det hele tatt har lagt merke til det), er egentlig et sannhetsserum utviklet av, ja nettopp. E14!

E250. Jeg kan føle lysene dimmes og uværsskyene trekke nærmere bare jeg sier det høyt for meg selv. Dette serumet ligger latent i kroppen din, og hvis du ved et eller annet ulykkelig tilfelle skulle finne på et eller annet som fanger interessen til spiongruppen, ja da haler de deg inn på et spartansk møblert rom med en enslig lyspære i taket. Først river de ut neglene dine en etter en, og kanskje brennmerker testiklene dine ("E14") bare sånn for syns skyld. Så aktiverer de E250, og vips forteller du livshistorien din enten du vil eller ikke.

Et annet skummelt middel E14 har plantet i mange produkter er E331 eller E525, ofte kalt "surhetsregulerende middel". Dette er naturligvis et humørpåvirkende middel som sikrer at du blir i litt muggent humør med jevne mellomrom. Dette for å sikre at befolkningen krangler jevnlig, og ikke blir så gode venner at de finner på noe muffens sammen.

Du trodde kanskje vi levde i et demokrati, men det gjør vi selvfølgelig ikke. Hadde det vært folket som bestemte, så hadde du fått kastet både biler og bensin etter deg, og alle oljepengene hadde vært brukt opp for lengst. Det motsatte er naturligvis tilfelle, for det er ingen som bryr seg om dine stemmer. I virkeligheten er det E14 som bestemmer alt fra regjeringssammensetning til avgiftsnivå. Valgresultatene du ser på TV er ren fiksjon.

Hva så med melkeprodukter? Siden vi var små drittunger uten egen vilje, har vi blitt tuttet ørene fulle av propaganda om hvor viktig det er å drikke melk. Melk gjør deg sterk, melk styrker skjelettet! I senere tid har mange forskningsresultater sådd tvil om hvorvidt melk er så sunt som man vil ha det til, men disse har blitt dysset ned og latterliggjort av regjeringen (hvem står bak? E14 selvsagt!). Hvorfor er de så opptatt av at du skal drikke melk da, spør du kanskje. Følg med.

Stikk bort i kjøleskapet, og ta ut en kartong melk. Les innholdsdeklarasjonen. Noe som stikker seg ut? Har du lagt merke til at melkeproduktene alltid er "homogenisert"? Hva betyr egentlig homogen? Jo, det betyr lik. En homogen gruppe er en gruppe med felles egenskaper. Felles meninger. Skal vi si det i kor, på folkelig vis? Kom igjen. En SAUEFLOKK! Ja, denne behandlingen av melken gjør at du får en indre trang til å være som andre. Følge flokken, ikke stikke deg ut. Ikke ha egne meninger. Rett og slett gjøre som samfunnet (E14) ber deg om...

Kjenn litt på følelsen nå. Se deg rundt. Kjenner du ikke opptil flere som har samme TV, kanskje samme mobiltelefon? Sitter dere ikke alle og klikker hvileløst gjennom Facebookoppdateringer eller spiller Plants vs Zombies til hjernecellene skrumper inn av mangel på aktivitet? Alt dette er E14s, eller..tør jeg si det? Djevelens verk! Sann mine ord!

Så vær på vakt, tøm kjøleskapet for fabrikkert mat, riv batteriet ut av mobilen og svelg simkortet. Klipp istykker kredittkortene og forhør (og om nødvendig torturer) kona. Hun kan være en av dem. Get off the grid! Du er herved advart!

La meg avslutte med mitt favorittsitat og livsmotto, som jeg håper du vil gjøre til ditt eget..

"Just because I'm paranoid, it doesn't mean they're not out to get me"


Relaterte artikler: Dette er den hemmelige norske spionorganisasjonen E14 (vg), Han var sjefen for Norges hemmelige spioner(vg), Agentene hadde sex-forbud på jobb(vg), Norske agenter sendt på oppdrag i ni land (db)
Foto: Spy vs Spy (Mad Magazine)

fredag 4. februar 2011

Ungdom dør som fluer under MGP

Pernille Svensen Øiestad (18) og Marius Barhaugen (24) fikk en ny sjanse i Melodi Grand Prix og står i morgen på scenen i «Sistesjansen» i Sarpsborg.

Nyheter om Melodi Grand Prix gir meg muligheten til å blogge om en rekke svært viktige saker som opptar meg for tiden. Den kanskje viktigste, er konsentrasjonsvanskene til dagens ungdom. For at ikke de under 16 skal ha byttet kanal fire ganger før de har rukket å presentere programmet, har NRK bestemt seg for at programlederne i Melodi Grand Prix skal forkorte det til "MGP". Alle skjønner at ingen gidder sitte i en halvtime å høre noen si Meeeeloooodiii Graaand Priiix. Det er jo... fem stavelser. Hallo.

Temaet i dag er altså ungdommen nåtildags (fysj og føy). Bare se på musikkvideoer med puppedamer eller Trekant eller et annet helt tilfeldig valgt program på TV vinklet mot ungdom som jeg ikke ser på (æresord), og du vil observere at de skifter kameravinkel fortere enn du klarer å blunke. Årsaken til det er naturligvis at hvis en ungdom blunker, og så ser omtrent det samme når hun åpner øynene igjen, så holder hun på å kjede seg i hjel, og trenger i fire av fem tilfeller ty til kunstig åndedrett for ikke å omkomme.

Senest i køen på Kiwi tidligere i dag, så var jeg dum nok til å begynne å forklare en lite spire på kanskje fjorten år som sneik foran meg at jeg ville ha meg frabedt den type ubehøvlet oppførsel. Men før jeg var halvveis i setningen hadde jo vedkommende blunket et par ganger uten at jeg hadde flyttet meg eller gjort grimaser eller skiftet hårfarge eller noe, så rett som det var segnet stakkaren om i ren kjedsomhet. Heldigvis har jeg sett nok på TV til å vite hva jeg skal gjøre i slike situasjoner, så jeg ropte verdensvant "Someone call 911!".

Anyways, MGP. De har kortet ned tittelen, men all den tid alle artistene er dørgende kjedelige, så er de vel like langt. "Det at Pernille er 18 år og har den roen hun har, synes jeg er ekstremt imponerende. Det ser ut som om hun har stått på scenen i 110 år, og har tydeligvis ikke de nervene som mange andre artister har", sier Trine Svensen til VG. Folk som har stått på scene i 110 år begynner nødvendigvis å dra litt på årene, så det Trine prøver å få frem uten å tråkke Pernille på tærne, er jo at å se henne opptre er omtrent like spennende som å se på en mumie som har sovnet (for leeenge siden). Neida.

Neidaså. MGP! Rulz. Kamferdrops er kjøpt inn, Onepiecen er nyvasket og sofaen er støvsugd. Jeg sitrer av spenning! *sitre, sitre* Nooot. Joda. Neida.

Relaterte artikler: GP-pernille skal vinne med familiehemmeligheter(vg), Pernilles blogg
Foto: Fra pernilles blogg

torsdag 3. februar 2011

Snakk norsk!

Mulig jeg snøvler, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke bestilte potet på kebaben min..
Arbeiderpartiets integreringsutvalg ønsker at alle innvandrere må bestå en norskprøve, og de må også kunne besvare spørsmål innen samfunnskunnskap.

Dette synes jeg naturligvis er et strålende tiltak. Det er utrolig irriterende når man ikke skjønner hva taxisjåføren sier på vei til byen. Og det er enda mer slitsomt at fyren som selger meg kebab på vei hjem ikke skjønner hva JEG sier når jeg prøver å forklare hva jeg vil ha på kebaben min. Greit nok at jeg snøvler litt i fylla, men jeg snakker hvertfall norsk!

Ellers er det jo litt artig å tenke på at hvis en innvandrer klarer å svare på alle samfunnsrelaterte spørsmål som stilles i statsborgerprøven, så vet han sannsynligvis mer enn den jevne nordmann. Jeg mener, spør du en tilfeldig ungdom på gata i Oslo hvem som er fiskeriminister (Lisbeth Berg-Hansen), hvor mange fylker vi har (19), eller kanskje hvorfor FrP er ute og kjører når de tror problemene i eldreomsorgen og skolen løses på magisk vis bare vi bruker flere oljepenger (brønnene i Nordsjøen pumper opp olje, ikke sykepleiere og lærere), ja da ser de bare dumt på deg. Kanskje sier de "Lissom, hæ?" før de skrur opp lyden på iPoden sin og sparker deg i kneet.

Hvis bare disse reglene hadde blitt innført for partysvenskene også, så hadde det blitt bra. Det er liksom vanskelig å bli sur på en partysvenske fra Skåne som prøver å fornærme deg, det er jo plent umulig å forstå hva han sier. Hvis han derimot hadde gått 600 timer på norskkurs og lært seg å gjøre seg forstått, ja da kunne man gitt fyren en på trynet med god samvittighet.

Relatert artikkel:Ap vil kreve at innvandrerne står i norsk muntlig(vg)
Foto:Public domain

Søk i bloggen