 |
| Er det en mus under terrassen sier du? Og hva mener du jeg skal gjøre med det? |
Hvorfor flyttet egentlig Thorbjørn på landet, lurer du kanskje på. Det lurer jeg også på. Det svake suset fra trikken, som masserte de vakre gatene gjennom hete sommernetter. Restene fra eksotiske matretter i pita, lett tilgjengelig på fortauet når du grøftet hjem fra byen. Good times!
Det å feste hele natta, og få tilbud om både dop, sex og juling (fra samme fyr) i taxikøen - som jeg gikk rett forbi fordi jeg bodde et steinkast fra Karl Johan. Det å kunne gå til jobben, kun avbrutt av en passiv-aggressiv kaffekopp på nærmeste kaffebar ("Kan jeg få en trippel macchiato takk? Og jeg er sent ute til jobben so make it snappy, ellers skolder jeg den svenske hipsterbarten din i melkesteameren!") før man var på plass bak pulten få minutter senere.
Så hvorfor denne plutselige utflyttertrangen? Jeg legger naturligvis all skyld på kona, og litt på bikkja. Min alternative kone var nemlig lur nok til å ta med bikkjekreket til en dyretolk, som kunne fortelle at hunden ikke synes det var noe gøy i asfaltjungelen. Den lengtet etter et bedre liv blant gresstuster og stakittgjerder. I ettertid aner jeg urent spill mellom dyretolken og fruen - det var nok egentlig kona som ville på landet. Bikkja har jo blitt nervevrak etter at vi flyttet.
Som fortalt i tidligere innlegg har den stakkars hunden både blitt antastet av biller og latterliggjort av maur. Så livet på landet har neppe vært helt som forventet. I går oppdaget den en mus under terrassen, noe som naturligvis var en svært traumatisk opplevelse. Terriere skal visstnok være avlet frem for å jage rotter og mus, men noe sier meg at vår hund ikke har blitt informert om det. Etter å ha pirket litt på musa fant bikkja til sin store forskrekkelse ut at den både beveget seg og sa "pip" veldig høyt, så den fant det best å forsøke å bjeffe den i hjel på et par meters avstand. It did not work.
Neida, selvfølgelig er det mye bedre her på landet. Haha.
Jeg savner for eksempel overhodet ikke å gå til jobben. Å stå i kø er mye morsommere. Jeg leste i avisen forleden at det er viktig å kommunisere tydelig i trafikken, på den måten kan dine medtrafikanter enklere forstå hva du har tenkt til å gjøre. Så i dag klippet jeg ned en motorsyklist, rullet ned ruta og fortalte ham at hvis han forsøkte å kjøre forbi meg en gang til, så kom jeg til å skjære av ham penisen med en skje og bruke den som revehale. Jeg leste i en annen artikkel at det kunne være farlig å være aggressiv i trafikken, men den undersøkelsen så veldig useriøs ut. Hvis jeg ikke hadde fått utløp for aggresjonen min bak rattet hadde jeg antageligvis drept noen for lengst. Naboen for eksempel.
Forrige uke våknet jeg av knaskelyder utenfor vinduet. To hester stod i hagen og spiste opp epletreet mitt. I løpet av natten hadde et svært tre blåst ned og smadret gjerdet til hestejordet som grenser til tomta. Krise! På den annen side - det kunne falt andre veien slik at jeg hadde våknet opp med et tre i soverommet - Aldri så galt at det ikke kunne vært verre.
Så nå ser plenen min ut som et gjørmehull etter at hestene har tråkket rundt, og naboen er fly forbanna for at jeg har ødelagt gjerdet hans. Jeg møtte ham utenfor her i går, og han bare det er på tide at vi snakker om elefanten i rommet. Og jeg bare jeg tror du mener hesten i hagen. Og han bare jeg tror du vet hva jeg mener.
I'm loving it.
