Send Romfolket tilbake dit de kom fra!

Jeg byttet bort teltet, og nå har jeg bare fela..øh, soveposen igjen.

Romfolket. Ikke bare er de møkkete, de har et ulogisk navn også. Romfolket, også bor de i telt? Jeg tenker jo da at Teltfolket hadde passet mye bedre, men hva vet vel jeg. 

Så når jeg da sier at man skal sende Romfolket tilbake dit de kom fra, så blir jeg med ett litt usikker. De burde vært sendt på rommet sitt, men det toget har tydeligvis gått. Sånn opprinnelig vet jo alle at de kommer fra Roma, det er derfor Italia har så utrolig mye søppel. Men alle romfolkene har gått rundt og søplet ned helt til det var så fullt at de måtte reise videre til andre land, så vi kan ikke sende de dit heller.

Neida. Det er ikke lett å være omreisende romer nåtildags. Det er altfor mange som har fått med seg at det er forskjell på folk. Selv folk som sitter i kassa på Rema har funnet noen som er lavere på rangstigen enn seg selv. Da er det naturligvis viktig å sette foten ned og nekte Romfolket inngang til butikken. "Hadde de enda oppført seg som folk, men romfolka gjør så utrolig mye rart. Panter flasker og sånn. Hallo lissom," kommenterer en anonym kassadame.

Gjengen som rydder i Ruskenaksjonen synes også de er kulere enn folk flest, og hevder at de forvekslet teltene med søppel. "Nei jaggu, er det folk under her da?" utbrøt en av ryddeguttene med tilgjort overrasket mine i det han stappet det ene teltet ned i den svarte søppelsekken sin. Han tviholdt deretter på teltet, og forsvarte seg med at det blir veldig rotete i bybildet med masse Romfolk som henger rundt. Og er det én ting Ruskenaksjonmedlemmer hater, så er det rusk og rot!

Politikerne våre er heldigvis svært engasjert i problemstillingen, og har bestemt seg for å sette ned et utvalg som skal utpeke et råd som skal skrive en utredning. Foreløpig setter en ny forskrift som krever at alle utredninger må inneholde et sammensatt ord som ikke finnes for å beskrive problemstillingen en stopper for det hele, da utvalget som har blitt engasjert for å komme på det sammensatte ordet ikke klarer å komme til enighet.

"Vi lar oss inspirere av avisartikler med kreative, sammensatte ord som 'brødkastebeskyldning' og 'engangsgrilllørdag', men har litt problemer med å finne et som passer til anledningen," sier utvalgets leder.

Neidaså. Hadde jeg vært litt flinkere til å skrive, så skulle jeg sagt at jeg egentlig har et ambivival..lelent forhold til Romfolket, men det ordet hadde litt for mange stavelser til at jeg klarte å komme meg helskinnet gjennom. Så da ombestemmer jeg meg og sier at jeg faktisk har litt medfølelse med dem i steden.

Romfolket har blitt tatt som slaver, gasset i hjel, tvangssterilisert og generelt forfulgt og uglesett i hundrevis av år. Men det er kanskje ikke så rart. Vi er jo ikke så glad i folk som ikke ser ut og oppfører seg som oss selv? For å sitere min venninne kassadamen: Hallo lissom.

Relaterte artikler: "Politiet stengte teltleir" (ap.no), "De tok fra meg teltet" (db.no), Romani people (wikipedia)

Thorbjørn har blitt pappa

"Her var det lyst. Det må bety at det er natt. Best jeg sover litt, så jeg orker å være oppe når det blir dag!"

Thorbjørn har blitt far til en liten gutt, og funderer litt over fenomenet spedbarn. Eller Poo Machine(tm), som de også kalles.


Babyer er veldig søte, men utseendet bedrar. Det er litt som å få en selunge, bare at den høres ut som en tåkelur mesteparten av tiden, og man må holde den to cm fra øret i en halvtime for å få den til å slutte. Jeg tror jeg har de fleste barnefedre med meg når jeg sier at folka som fant opp hjulet og lyspæra bare kan gå og legge seg sammenlignet med han som oppfant øreproppene.

Ellers kan man ha mye moro med å kle de opp da. Det finnes utrolig mange gøye klær til unger, og de ser stort sett helt mongo ut med dem på. La meg for ordens skyld presisere at det faktum at jeg synes det er gøy å kle opp unger ikke betyr at jeg er femi, kun at jeg liker å le av folk som ser dumme ut. Ikke at det er noe galt i å være femi altså. Hm, i motsetning til å le av folk.

"I like to move it move it, I like to move it move it.. men jeg klarer ikke!"

Babyer er jo ikke veldig nyttige. De spiser, driter og sover. Selv ikke det klarer de spesielt stabilt. Bæsje gjør de alt fra flere ganger om dagen til kun én gang i uka (gjett hvilken utgave vi fikk), og ikke skjønner de forskjellen på natt og dag heller. Jeg kan forstå at de er litt forvirret de første par dagene, men når ungen er et par uker gammel skulle man tro den hadde forstått konseptet.

Dag = Kjempelyst og masse action, Natt = Helt mørkt og alle andre sover. Likevel klarer småttisen å være lys våken store deler av natten uten å gjøre noe mer produktivt enn å drite og / eller hyle som den tidligere nevnte tåkeluren. Kanskje han blir en festløve, og øver på å være oppe hele natten? Han bare for en døv fest, bekmørkt og fullt av trøttinger. I'm here to party!

Ellers blir man jo litt tankefull  .. man skal ikke skifte mange bæsjebleier kl 03 på natta før man innser at man burde kjøpt en hund i steden. De er glade i deg uansett, griner aldri, er happy campers uansett hva de får til middag, og ikke trenger de bleie heller. Det skal ikke store innsatsen til før du lærer bikkja til å bæsje når ingen ser på, så behøver du ikke plukke opp dritten engang.

Det er mange impulsive mennesker der ute, så man kan jo skjønne at folk plutselig sitter der med en unge og skjegget fullt av bæsjebleier, men hvordan det er mulig å få FLERE unger, nei det er vanskelig å forstå. Neida! Unger er morsomt det. Hvertfall når de sover. Og det ikke er din unge. Og du ser de kanskje gjennom et vindu på trikken eller noe. Da er unger morsomt som i at man kan tenke sånn haha stakkars de folka der, glad det ikke er min unge!

Neida, jeg bare tuller. Skal hilse fra sneipen, han planlegger å bli like morsom som fatter'n når han blir stor, og i mellomtiden lover han å finne på mye rart som kan fore bloggen med råmateriale!

Foto: Thorbjørn

Det livsfarlige påskefjellet

Påsken har startet, og ivrige nordmenn står i kø for å ta livet av seg på høyfjellet. Vi møter den erfarne redningsarbeideren Kjartan Snøskredfare som er ute og leter etter overlevende, for å få en oppfriskning i fjellvettreglene.

"Det er viktig at man ikke tolker fjellvettreglene bokstavelig, men tilpasser dem til seg selv og sin situasjon," forteller Snøskredfare med et lurt smil. Han traff for eksempel på ""trygdesnylter"" (doble anførselstegn intended) Vegard Skjervheim oppe i bakken tidligere i uken, og var da kjapp med å fortelle Vegard at nå måtte han huske på å melde fra hvor han gikk, slik at NAV kunne sende ham penger til heiskort.

Kjartan forklarer også at det ikke alltid er slik at alle fjellvettreglene holder vann. "La oss for eksempel si at du er en danske på vei ned svart løype sekunder før du frontkolliderer med preppemaskinen i bånn av bakken. Da ER det for sent å snu," konkluderer Kjartan. Vi presiserer høflig at det vel heter "det er ingen skam å snu", men Snøskredfare lar seg ikke affisere. "Hvis du er dansk så er det en skam bare å møte opp i bakken," repliserer han tørt.

Kjartan Skredfare presiserer videre at det er viktig å ikke stole for mye på utstyret. "I forrige uke fant vi en kropp uten hode på toppen av stolheisen. Vedkommende hadde på seg en skredsekk som hadde løst seg ut, men slike sekker har begrenset effekt mot halshogging," forteller Kjartan. "Det viste seg at fyren hadde sittet og tastet på smarttelefonen sin uten å få med seg at han hadde nådd toppen. Han fikk så high score på Angry birds til nøyaktig feil tidspunkt, reiste seg opp i begeistring og satt fast håret i heismekanismen." Kjartan lukker øynene og rister trist på hodet.

Vi spør Kjartan om det ikke er vanskelig å takle alle tragediene han er vitne til som redningsarbeider. Han forsikrer oss om at hver gang han finner noen i live, så veier det opp for alle gangene han finner en eller annen dypfryst stakkar. Han må likevel innrømme at det ikke er alltid han har like mye sympati for de forulykkede. "I fjor ble et helt Ten Sing-kor tatt av skred oppi lia her. Det viste seg at de hadde stilt seg opp for å synge salmer midt i fjellskrenten," forteller Kjartan med et snøft. "Jeg tror de sang 'Jeg er i Herrens hender', og det fikk de jo raskt rett i."

Før vi går, gjør vi Snøskredfare oppmerksom på at lavinehunden hans ligger og gnager på noe som ser mistenkelig ut som en arm. Han iler til, sparker etter bikkja og river til seg armen. "Han blir litt sulten etter en lang dag i bakken," forklarer Kjartan unnskyldende. "Vi pleier å bortforklare bitemerkene med at det er ulver i området, til de lokale sauebøndenes store begeistring. Da får de ekstra erstatning, vet du." Han klør seg i hodet. "Jeg så forresten en av bøndene sitte og diskutere ivrig med han derre Vegard Skjervheim oppe i varmestua tidligere i dag. Det kan det umulig komme noe godt ut av," avslutter han bekymret.

Relaterte artikler: "Her ser de kompisen bli tatt av snøskred" (db.no), "Klipp deg og få deg en jobb" (db.no)

Livet på landet: Ninjaer i kjelleren

Vi skal male huset snart, jeg lover.

Som faste lesere har fått med seg, så flyttet jeg fra Oslo og ut på bygda i fjor sommer. Jeg har ikke fortalt så mye om kjelleren vår enda, rent bortsett fra at den var bebodd av ninja-edderkopper. Det begrenset naturlig nok antallet besøk i kjelleren, og følgelig hvor mye jeg hadde å fortelle om den..

Kjelleren rant altså inntil nylig over av dødelige ninjaedderkopper. For de som lurer er ikke ninjaedderkopper en egen art, det er edderkopper med ninjaskillz, typ edderkopper som har tørkle rundt panna (har edderkopper panne?), sverd på ryggen og som er så gode i karate at alle de åtte beina er registrert som dødelige våpen og må tolles inn i landet.

Du lar naturligvis ikke uglen vippe deg ned i melposen (sett litt mye paradise i det siste) bare fordi forrige avsnitt hadde et par innskutte leddsetninger, så du fikk med deg at trykket i forrige avsnitt var på "inntil nylig". Jeg har nemlig vært noen runder i kjelleren med zippolighter og en halv meter lang hårspray!

Man skulle kanskje tro at hvis man traff på en ninjaedderkopp så sa den BANZAAAII! Men nei, når Thorbjørn møter ninjaedderkopper, så sier de SVOOOSJ, smuldresmuldre. Vi møter Thorbjørn i det han kommer opp av kjelleren etter endt kamp. "For å si det sånn, det er ikke bare øyenbrynene mine som blir svidd når Mr.Zippo møter Mr.Hårspray," forklarer Thorbjørn stolt mens han børster kremert-edderkopp-rester fra det velpleide håret sitt.

Det må ha vært en tøff kamp, for Thorbjørn har edderkoppstøv over hele seg. Vel, nesten da. Han kunne hatt støv i øyenbrynene også, men det har han ikke. Bryn, altså. Er han sint eller glad? Vanskelig spørsmål. Rynket panne? Check. hevede bryn? Ikke godt å si.

Oppmerksomme lesere vil legge merke til (og påpeke med store bokstaver og drapstrusler i postkassa mi) at det snek seg inn en aldri så liten faktafeil der oppe. ALLE vet jo at ninjaer ikke sier "banzai". Ninjaer er lydløse. I beste fall hører du et svakt knepp, omtrent like høyt som lyden av en blomst fra et appelsintre som løsner. Det er lyden av ninjaen som tøyer det ytterste leddet på lillefingeren sin, før han brekker nakken din med spisepinnene sine.

Uansett, siden jeg har kvittet meg med ninjaedderkoppene så har jeg kunnet utforske kjelleren min. Etter at jeg fikk ryddet bort alle treningsmattene og nunchakuene som ninjaedderkoppene etterlot seg, så fant jeg litt av hvert.

I et rom er det for eksempel en mystisk magnetplate i taket, og da jeg ringte den forrige eieren kunne han fortelle at den ble plassert der av en åndeutdriver. "Jaha, spøker det her," spurte jeg i en tone full av spøkelser. "Nei, det skulle tatt seg ut! Men hva du enn gjør, ikke fjern den plata," svarte han og avsluttet med en lett latter. En sånn Haha! Jeg klarte det! Jeg har solgt det forbannede huset fullt av spøkelser og demoner til en intetanende dust! Jeg er fri! Fri! Hahahahaa! Du vet, den typen latter.

I et annet rom er det et stort hull i gulvet fylt med vann. Jeg monterte en pumpe for å tømme det før jul, og den pumper enda. Jeg mistenker at hullet går helt til Kina eller Japan eller hvor pokker ninjaer kommer fra, og at det er der ninjaedderkoppene dukket opp. Da naboen var innom slapp han en mynt nedi for å høre hvor dypt det var, og vi hørte aldri at den traff bunnen. Til gjengjeld fikk han ønsket sitt oppfylt, og har fått et feiende flott badebasseng i hagen (pumpen leder vannet dit). Jeg vil kanskje kalle det en innsjø mer enn basseng, men det viktigste er at han er fornøyd.

Neidaså. Det er visstnok et loft her også, men jeg har hørt at loft er veldig tvilsomme greier. Tror kanskje jeg skal legge vinterklærne våre i garasjen. Sånn for sikkerhetsskyld.