søndag 31. juli 2011

Og nå, utenriks!

USA har bunnløs gjeld, damer detter ned fra himmelen, Pepsi har blitt sunne. Nyhetsbildet er tilbake til det normale, med andre ord.


USA har over 14,000,000,000,000 dollar i gjeld. Det er mange nuller det. Jeg har en viss forståelse for at det er lett å bli litt motløs når man er såpass nedsylta. Selv ikke luksusfellen på TV3 kan hjelpe deg da. Om de så finner på noe som sparer USA for EN MILLIARD DOLLAR (TUSEN MILLIONER DOLLAR) så skylder de fortsatt 13,999,000,000,000 dollar etterpå. Republikanerne bare godt jobba, og presidenten bare talk to the hand.

En annen artig nyhet er en dame som overlevde et fall på 1000 meter. Det mest imponerende her var ikke at hun overlevde fallet, men at grunnen til at ikke fallskjermen løste seg ut var at utløsertråden viklet seg inn i HÅNDVESKEN hennes. "Skal vi se, skal vi ut og hoppe fallskjerm sier du? Jeg tror jeg velger høyhælte sko, skjørt..og naturligvis pradavesken min!"

Så har vi de samfunnsbevisste investorene i USA som synes Pepsi er ute og kjører når de satser på sunne produkter som juice og den slags søppel. Alle vet jo at det er brus som selger. Koffein og sukker, alle blir avhengig. Kongeprodukt! Sånt blir det penger av. Investorene bare Juice? Hva pokker? Det neste blir vel at dere begynner å selge vitaminer eller noe! Hææ, er det vitaminer i juice sier du? Ææææsj! Selg, selg!

Relaterte artikler: Pepsi får børsbank(ap), Overlevde fall på 1000 meter(db), Double-dip uansett(e24)

fredag 15. juli 2011

Tenk På Barna I Afrika

Hm, hvor var det jeg la mobiltelefonen igjen? Nei vent. Jeg har jo ikke mobil.
Jeg er glad i uttrykket "Tenk på barna i Afrika". Det kan brukes til det meste, og er spesielt godt egnet til å stoppe kjeften på folk som bitcher om ubetydelige problemer til folk som overhodet ikke er interessert (for eksempel meg).

I disse dager er uttrykket ekstra i vinden, da barna i Afrika må klare seg med svært lite smør på skiva. Skal vi være pinlig nøyaktige har de vel ikke skive heller. Tørken i Somalia skaper umenneskelige forhold, og landet har over to millioner mennesker som har behov for en eller annen form for assistanse.

Jeg måtte si Tenk På Barna I Afrika til meg selv tidligere i dag, da jeg lot meg irritere over alle raringene som skriver kommentarer i Dagbladets diskusjonsforum. Flere forvirrede mennesker samlet på et sted skal man lete lenge etter.

På den positive siden kan det tyde på at forholdene i Helse-Norge er bedre enn først antatt. Skal man dømme etter et tilfeldig utvalg innlegg under Dagbladets artikler, er det nemlig helt tydelig at de fleste innsatte hos landets mange mentale institusjoner har permanent tilgang til internett. Uansett, poenget er at hvis ditt største irritasjonsmoment er rare folk på internett, så har du det kanskje ikke så aller verst?

Så neste gang noen skriver i Dagbladets kommentarfelt at de irriterer seg over ANDRE folk som skriver i Dagbladets kommentarfelt, da kan du si Tenk På Barna I Afrika! De har ikke internett, så de kan ikke delta på diskusjonsforum. Faktisk kan de ikke skrive, så de kan ikke skrive en klage og sende som brev heller.

Som du skjønner er det ikke så lett å være sint på verden hvis du er ung i Afrika. Hvis du leser noe kjipt i avisa ved frokostbordet så..nei vent.. Du kan jo ikke lese. Og strengt tatt har du vel ikke frokostbord. Og ingen frokost heller...

Så med fare for å gjenta meg selv, Tenk på Barna i Afrika. Du kan gi din støtte f.eks hos Redd Barna.

Foto: ROBERTO SCHMIDT / AFP / SCANPIX

torsdag 7. juli 2011

Postkassen fra helvete

Hva er galt med epost? Jeg bare spør..
Jeg vet at dette ikke har noe med nyheter å gjøre, men jeg har en traumatisk postkasseopplevelse som jeg trenger å bearbeide. Så da må dere bare pent hjelpe til!

Jeg har jo kjøpt dette berømte huset på landet da. En av mine første og største bekymringer var naturligvis POSTKASSE! Jeg har jo aldri bodd i hus før, så jeg vet da for pokker ikke hvordan det funker. Tar folk med seg postkassa når de flytter, sånn at jeg må kjøpe ny? Hvor kjøper man i så fall postkasser? På Posten lissom, hahahahahaha..ha. de selger postkasser på Posten ja, ok.

Uansett, nærmere undersøkelser viser at postkasse i utgangspunktet skal følge boligen. Så da var jeg rolig ca to minutter før jeg tenkte at Hææ, ja men hva hvis man har en sånn fin postkasse man har illustrert selv med dårlige tegninger av hele familien og katten og hunden og kanskje en liten sol i hjørnet, hva daaaa? Da må man jo ta med postkassen sin? Hvis ikke begynner jo alle barna i familien å gråte fordi de må forlate den fine postkassa si, og jeg vil da for svarte svingende ikke ha en nedtagget postkasse uansett, hallo!

Jo mer jeg tenkte på det, jo mindre gjennomtenkt hørtes hele dette postkassekonseptet ut. Finnes det ingen lover eller forskrifter å forholde seg til som sikrer en nyinnflyttet stakkar en hel og pen, utagget, grønn postkasse? Jeg bare spør! Og ingen svarer som vanlig!!

Etter noen søvnløse netter kun avbrutt av et og annet postkassemareritt, kom dagen vi skulle overta huset. Det viste seg raskt at forrige eier faktisk HADDE en postkasse de hadde tegnet selv, så den skulle de ta med seg. Aaaaargh! Verden går under! Men vent! Frykt ikke, sa de forrige eierne og smilte bredt. Hva nå tenkte vi, er det håp likevel?

Snille og greie som de var hadde de kjøpt inn en helt ny postkasse (med rød sløyfe! (!!!!) ) til oss! Vi takket og gråt og klemte og holdt lange takketaler - her hadde vi gått og tenkt ut det ene skrekkscenarioet etter det andre rundt postkasseproblematikken, og så kom disse varme, snille menneskene med en ny postkasse til oss! Skyfri himmel!

...trodde vi. Selv i mine villeste feberfantasier hadde jeg ikke sett for meg det som fulgte. Glad og fornøyd småløp jeg ned grusveien til postkassestativet mens jeg holdt postkassen høyt over hodet og nøt den lette sommerbrisen som rufset meg i håret. Midt mellom to andre postkasser var det en åpning der postkassen til den forrige eieren hadde vært. Jeg senket postkassen høytidelig ned og inn mellom postkassene, der den naturligvis passet som hånd i *dunk*.  Dunk? *dunk* *DUNK* *DUNKDUNKDUNKDUNK*  HEEEELVETE! Postkassen passet faen tute meg ikke, den var for stor! Ikke bare er det total mangel på regelverk rundt overdragelse av postkasseeierskap når man flytter, DET ER IKKE ENGANG EN STANDARD FOR HVOR STORE DE REKLAMEINFISERTE DJEVELBOKSENE SKAL VÆRE!!

Vel vel, pust rolig inn og ut. Dette er ikke jordas undergang (i bakgrunnen bak Thorbjørn ser vi mørke skyer samle seg, og dype sprekker åpner seg på kryss og tvers over grusveien). Jeg bare setter denne postkassen på bakken ved siden av stativet så lenge, og så kjøper jeg en ny postkasse. Dette går fint. As If.

Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag, så allerede neste dag (øh), så hadde jeg kjøpt ny postkasse. Like etter møtte jeg de tidligere eierne av huset, som hadde kjørt forbi og naturligvis lagt merke til at postkassen stod ved siden av stativet. Jo, den passet ikke på stativet, forklarte jeg - og skulle til å si at vi allerede hadde kjøpt ny før jeg ble avbrutt - HÆÆÆ; PASSET DEN IKKE? Katastrofe! Vår families rykte er ødelagt, vi vil for evig bli kjent som den forferdelige familien som ga bort en postkasse i gave som ikke passet i postkassestativet! Gud, hva har vi gjort for å fortjene dette!?

Jeg forsøkte å si at neida, det var ikke så farlig, vi kan bare kjøpe en ny postkasse - men det kom ikke på tale! Hallo, kjøpe ny postkasse, det koster flere hundre kroner! Hva da med denne flotte og fine postkassen dere har fått av oss? ÅÅååÅÅ *synge klagesanger og rive av seg alt håret* ... Like før de begikk kollektivt selvmord kom plutselig den ene på en fantastisk idé! Jeg har det! Dere kan bare slå ned en staur ved siden av postkassestativet, og henge opp postkassen på den! Hurra! Vår ære er gjenopprettet!

Jeg hadde jo strengt tatt allerede kjøpt en postkasse som passet i stativet, men det kom jo ikke på tale å henge opp den nå. Så jeg måtte bare nikke og si at ja det var jo en god ide, det skal jeg gjøre! (sukk) - Som sagt så gjort, et par dager senere hadde jeg lånt meg spett og slegge, kjøpt staur og slått ned en staur ved siden av postkassestativet. Senere samme ettermiddag var jeg innom huset for å hente postkassen slik at jeg kunne henge den opp, OG HVEM TROR DERE KJØRTE FORBI DA?

Joda, der kom de tidligere eierne igjen - de stormet ut av bilen og kunne fortelle at de hadde møtt på naboen og fått en FANTASTISK idé!! Naboen, som hadde postkasse helt i enden av stativet kunne BYTTE PLASS med oss, slik at vi fikk plass til den store postkassen på stativet! Hurra! Hurra indeed..

Så der stod jeg da, og nikket og smilte og sa at det var jo nyheten over alle nyheter, ganske enkelt fantastisk! Nå slapp jeg kjøpe ny postkasse (som jeg allerede hadde kjøpt), og jeg slapp slite med å slå ned staur (som jeg allerede hadde gjort).

Her var det bare å ringe på hos naboen (som sikkert er øksemorder) og spørre han om han har lyst til å bytte plass med vår postkasse. Naboen, som i sin tur sikkert tror vi er noen idioter av noen byfolk som har flyttet på landet og kjøpt verdens fuckings STØRSTE postkasse, og til alt overmål har baller nok til å komme og be han om å FLYTTE sin postkasse (som sikkert har hengt der siden 1953) slik at vi får plass til vår. Nemas problemas. Oh joy..

Neidaså. Å flytte på landet er bare det beste jeg har gjort, ever! Anbefales!

Søk i bloggen