Et rosa stilleben

Så sitter jeg her da. I motsetning til det meste annet, er veggen min rosenrød. Eller rosa. Veldig rosa. VG er på besøk. Hva synes du da, spør journalisten. Vel, rosa har nok aldri vært min farge, svarer jeg. Men forandring fryder, sies det. Fotografen ber meg se både overrasket og oppgitt ut på en gang. Jeg gjør et forsøk. Bra, sier fotografen. Veldig bra.

Hva tenkte du når du så veggen da, spør journalisten. Tenkte og tenkte. Jeg ble jo litt overrasket da. Har jeg gått inn i feil leilighet var vel det første jeg tenkte. Men nei, den samme trøtte sofaen stod der den pleier. Den trøtte utsikten til den gamle hurpa midt i mot var den samme. Elggeviret hang fortsatt på veggen. Det var nesten som om veggen bare hadde byttet farge, av seg selv. Gått lei den gamle, skittenhvite fargen og bare nei nå tror jeg det er på tide med litt forandring. Også forvandlet veggen seg til en rosa vegg. Journalisten ser litt rart på meg. Jeg ser litt rart tilbake. Bra, sier fotografen og tar et bilde til. Veldig bra.

Så går journalisten. Og fotografen. Jeg titter ned i kaffekoppen. Et utydelig speilbilde av meg selv titter tilbake. Hei, sier speilbildet. Kan du se både overrasket og oppgitt ut på en gang? Klart jeg kan, svarer jeg. Men det kan ikke du, avslutter jeg. Og drikker opp kaffen med et svakt smil. Mens jeg pønsker ut hva slags faenskap jeg skal utsette malervennene mine for.

Relatert artikkel: Kom hjem fra ferie til rosa leilighet (VG), Ekstrem oppussing (TB), Kom hjem til sjokkrosa leilighet (Dagbladet)