Godt man har paraply i drinken med dette været!

Solkrem er for kvinnfolk og unger!

Klaging er en slags folkesport i vårt langstrakte land, og når vi nordmenn er på ferie er det sjelden ting går vår vei. I dagens VG får vi tips om hvordan vi kan klage på pakkereisen. Her er mitt klagebrev..

Her har man betalt i dyre dommer for å sitte to uker og høre på ungene sutre og sloss mens kona slenger med kjeften så fort man lar øynene hvile på ungpiker i bikini mer enn tre sekunder. Jeg begynner å ane uråd allerede i avgangshallen på Gardermoen, og skjønner at lommelerka må styrtes hvis jeg skal få den med gjennom sikkerhetskontrollen. Flyet er naturligvis tre timer forsinket, og ungene har allerede begynt å spørre om vi er fremme snart. Fem timer på et stappfullt møkkafly til Gran Canaria kommer til å bli et helvete.

På flyplassen i Las Palmas er det glohett, og alle skumper borti meg mens vi venter på bagasjen rundt det fordømte rullebåndet. Hvis den gamle dama med rosa hår og røkejakke dulter borti meg med gåstolen én gang til nå så må jeg tilbringe resten av ferien på cella. Apropos røyk, det har jeg naturligvis ikke fått siden før jeg ankom Gardermoen, det er jo TIMESVIS siden. Svetten siler og de MØKKAUNGENE KAN JO FOR SVARTE SVINGENDE IKKE SLUTTE OG MASE!

Vel fremme på hotellet er det en eller annen idiot som insisterer på å drasse med seg koffertene, og gjøken i resepsjonen snakker en blanding av svensk og spansk som er klin umulig å forstå. Hotellrommet har utsikt til airconditionanlegget til hotellet ved siden av, som bråker så høyt at alle vinduer og dører må være igjen for at vi skal klare å holde en normal samtale inne på hotellrommet. Vårt hotellrom har ikke aircondition. Det er 30 grader ute, og 35 grader inne.

Dag 2: Kongevær! Alle ligger rundt bassenget og steker hele dagen, kanskje dette kan bli en bra ferie likevel? Solkrem er for kvinnfolk og unger!

Dag 3: HEEEEEEELVETE! Solbrent! En nærmere inspeksjon i baderomsspeilet (som er sprukket og møkkete og dusjforhenget ser ut som om det ble kjøpt inn i 1974, og har neppe vært vasket siden) viser at jeg har anskaffet en flott lyserosa hudfarge. Samtidig har huden blitt hyperfølsom, så hverken å sitte eller ligge virker til å være en spesielt god ide.

Dag 4-5: Fortsatt 30 grader, men høljregn. Det er så fuktig i lufta og så dårlig trykk i dusjen at jeg blir våtere av å stå i stua enn i dusjkabinettet. Ungene vil bade og kjerringa vil handle. Jeg gir faen og stiller meg i hotellbaren for å surmule og drikke øl. Jeg kan fortsatt ikke sitte for det svir så sinnsykt på lårene, men å lene underarmene til bardisken går under tvil greit.

Dag 6: Regn. Saga Solreiser meg i ræva. Jeg drikker fortsatt, denne gang paraplydrink, det regner jo så sinnsykt at ølen blir vanna ut. Kona står og flørter med en spanjol med hitlerbart og en svensk dialekt som minner litt om Jon Skolmens spede forsøk på å snakke svensk i kultfilmen Selskapsresan fra 1980. Jeg anslår spanjolgjøkens skjorte til å være av omtrentlig samme årgang.

Dag 7: På tide å dra hjem. I det vi har sjekket inn på flyplassen og venter på flyet hjem letter skyene, og solen titter frem. 5 timer senere: Gardermoen. Jeg blir ropt opp på høyttaleren. Kvinnfolket bak skranken kan smørblidt fortelle meg at bagasjen fortsatt er på Gran Canaria, og spør meg hvordan den ser ut. Jeg lurer på om ikke bagasjetaggen de festet til bagasjen er mer egnet til å finne frem til bagasjen enn min noe vage beskrivelse (Koffert, grå), og hun sier at nei det skjer så mye rart med de koffertene må vite. Har herren kanskje ikke vært ute og reist før? Jeg vurderer å krabbe over disken og kaldkvele kjerringhelvetet, men blir dradd vekk av kona som ber meg passe blodtrykket. Bagasjen kommer sikkert med neste fly, trøster hun. Sludder!

På vei gjennom tollen blir jeg vinket til side av en vennlig toller.
"Rectal examination, denne veien please."

Foto: Selskapsreisen
Relatert artikkel: Slik klager du på pakkereisen(vg), Turistenes dummeste klager(vg), den komplette kanariguiden(vg)