lørdag 30. oktober 2010

Hva gjør disse menneskene her, i vårt land?

Göteborg: Politiet har pågrepet flere personer som mistenkes for å stå bak bombetrusler i byen. Hvem er disse menneskene? Hva gjør de her, i vårt land? Hva foregår i hodene deres?

Afghanistan: En ung gutt stiller seg nøyaktig de samme spørsmålene, i det han ser sin brors hode eksplodere ved siden av seg. 



Gøteborg:
Mannen som akkurat har pågrepet deg stirrer på deg med øyne blå som havet, fulle av hat mot deg og alt du står for. Han spør hva du heter. På svensk, engelsk og tysk. Du svarer ikke. Svetten renner ned i øynene hans, men han blunker ikke. 

I det den rå, fuktige luften i et land fylt til randen med vantro river deg i nesen, forstår du at spillet er over for din del. Hjertet ditt banker så høyt at du er sikker på at politimannen kan høre det. Forhåpentligvis hører han ikke hjertet ditt fortelle deg at selv om slaget er tapt, er krigen langt fra over. 

Det kommer flere politibiler, den fuktige luften flerres opp av sirener og blålys. Politimennene skriker til hverandre. Noen ler. Du rykker til i det en bildør lukkes med et skarpt smell. 

Stillheten er øredøvende.


Afghanistan:
Støvet virvler opp fra krøtterstien bak deg i det et kamphelikopter passerer i lav høyde. Du svelger et par ganger i et håpløst forsøk på å frembringe nok spytt til at tungen løsner fra ganen. Smaken av sand, tørke og helvete har sittet i munnen din siden dere forlot leiren for fire dager siden. Rotorene fra helikopteret får usynlig, stillestående luft til å eksplodere rundt deg. Lagkameratene dine skriker til hverandre, mot vest kommer lyden av spredt skuddveksling.

Stillheten er øredøvende.

843 meter unna, halvveis gjemt i en grøft bak en parallell vei stikker det opp et mørkt hode. Plutselig er det som kikkertsiktet forstørrer det perfekt. Øynene hans er svarte som olje, fulle av hat mot deg og alt du står for. Du kan se svetten renne ned i øynene hans, men han blunker ikke. En flyktig tanke rykker i deg, hvisker i øret ditt at denne mannen er her på grunn en hellig overbevisning om at han dør for sin tro, for sitt folk.

Hvorfor er du her?

Mekanismen i avtrekkeren blir et øyeblikk en del av et finslipt krigsmaskineri, et masseødeleggelsesvåpen i miniatyr. De svarte øynene fulle av hat og tro forsvinner fra synsfeltet ditt, og erstattes av -

"RED MIST" roper du samtidig som lyden av soldatene rundt deg fosser tilbake. Blod, ikke ulikt det som nå dekker grusveien 843 meter unna bruser i kroppen din, samtidig som soldaten ved siden av deg løfter en knytneve og roper "For Jokke!"



Foto: Thomas Johansson, Roar Dalmo Moltubak
Relaterte artikler: Oppgraderer trusselnivået i Sverige(vg), Flere siktet for terrorforberedelser i Gøteborg (vg), Bombetrussel mot Gøteborg (vg), Misstänkta för bombhot (aftonbladet), Skulle sprenge sentrum i lufta (db), Det var eksplosiver i pakkene (db), Pakkene inneholdt eksplosiver (vg)
Relaterte blogginnlegg: Soldater uten hjemland? Nordmenn - skjerpings!

2 kommentarer:

  1. Hvis jeg forstår denne kommentaren riktig, mener du at det ikke er noen forskjell på de skandinaviske soldatene i Afghanistan og de terrosiktede i Norge og Sverige. I Norge vet vi at de terrorsiktede er innvanderer som bor i Norge og som tildels har bodd her lenge. Hvem de terrorsiktede er i Sveige, vet vi ikke enda, men jeg antar at de også er innvanderer og ikke etnisk svenske.

    Jeg for min del ser jeg en stor forskjell på soldatene og terroristene. Terroristene kom til et land som ga dem opphold, som hjalp dem finansiellt, som ga dem muligheten til å leve et menneskeverdig liv og som takk for alt dette, planlegger de terror mot dette landet.

    Soldatene kom til Afghanistan for å kjempe mot Taliban, og for å hjelpe Afghanistan og deres befolkning til å gjenoppbygge et land som lå i ruiner etter den siste krigen. Ingen av soldatene kom til Afghanistan for å terrorisere sivilbefolkningen.

    Derfor mener jeg at kommentaren din har lite med sannheten å gjøre.

    SvarSlett
  2. Tekst er på mange måter ganske likt et bilde (det er gjerne det man forsøker å tegne med ord), i den forstand at det er leseren som bestemmer hvordan budskapet skal oppfattes. Det har jeg som forfatter av teksten kun begrenset kontroll over.

    Dette innlegget er naturligvis ment å provosere, og til å tvinge leseren til å se saken fra en litt ubehagelig vinkel.

    Man kan være uenig i det større bildet, men det er lett å glemme at det finnes mennesker på begge sider.

    Den som er i tvil om hva jeg synes om våre soldater i Afghanistan oppfordres til å lese dette innlegget: http://dagensbeste.blogspot.com/2010/09/soldater-uten-hjemland-nordmenn.html

    SvarSlett

Søk i bloggen