Et nytt fenomen når man flytter fra sentrum er pendling. Du vil ikke tro hvor mye folk som er ute på veien, selv om det strengt tatt er midt på natten!
Jeg drar hjemmefra 06:30, og hvis alle tullingene hadde holdt seg hjemme, hadde jeg vært på plass på jobben 06:55. Men neida, de skal ut på veien. Buss og tog og slikt det har de ikke hørt om. Og så ligger de i venstrefila og sperrer. Er speil ekstrautstyr på Hyundaien din, kanskje? Må jeg feste plog til bilen for å få deg vekk? Få den dårlige unnskyldningen av en bil du kjører rundt i vekk fra veien, så jeg kommer meg frem!
Hvis du absolutt MÅ kjøre på samme vei som meg, så hold i det minste farta oppe! Hvis du ikke klarer å holde hundre selv om det er så mye trafikk at det bare er to meter frem til neste bil, så kan du levere inn førerkortet og ta bussen, okey? Hvis du ikke kan telle nesehårene på han som kjører foran deg via sladrespeilet hans, så ligger du ikke nærme nok.
Nå vil enkelte av dere gruble litt på dette problemet, før dere kommer opp med følgende lyse idé: "Altså, kan ikke DU ta bussen da Thorbjørn?" Det er selvsagt veldig dumt tenkt. Jeg kan da ikke ta kollektivt sammen med bermen, jeg er altfor viktig og travel til det. Dessuten lever jeg av hodet mitt. All innmaten vil råtne bort før du rekker å si hjernedød hvis jeg blir satt på en buss og må høre på fjortiser diskutere Justin Bieber eller kanskje Big Brother i setet bak meg. Og hva skal jeg gjøre DA? Tenk litt på det du.
Eneste argumentet for å kjøre buss måtte være hvis jeg var sjåfør. Da kunne jeg kjørt i kollektivfeltet hele veien til jobben. Det hadde vært grådig praktisk! Riktignok er jeg sikker på at jeg hadde fått en eller annen misfornøyd passasjer på nakken i det jeg parkerte bussen utenfor jobben. Det slår aldri feil, det er alltid en partybrems på festen. Alltid et eller annet mensamedlem som tror han vet bedre enn alle andre. Han bare "Unnskyld, men går ikke denne bussen til bussterminalen? Jeg kommer for sent til jobben!" Og jeg bare "Det er ikke mitt problem mister, jeg skal av her..."
Foto: Thorbjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar